24-åringen fra Askøy opparbeidet seg gjeld på 700 000 kroner. Det aller meste ble brukt på det han karakteriserer som et meningsløst forbruk. Andreassen forteller at han begynte å ta opp studielån mens han gikk på videregående. Da han ble 18 år og myndig, fortsatte han å låne penger.

– Da var det veldig enkelt å få lån. Jeg kjøpte gjenstander på avbetaling, brukte kredittkort og tok opp forbrukslån, sier han til Bergens Tidende i dag.

Les også: Markedsføring av forbrukslån strammes inn

Les også: - Hvitost har vært luksusmat hjemme hos oss

– Lettere til sinns

Nå arbeider Andreassen i Nord-Norge, som røkter på et oppdrettsanlegg. Hver måned betaler han ned på gjelden. Forbruksgjelden er på rundt 150.000 kroner i dag. Statens Lånekasse får også sitt.

– Jeg har aldri følt meg så lett til sinns. Jeg sover bedre enn før, og har penger til overs når kreditorene har fått sine avdrag.

– Hva vil du si til dem som låner for å finansiere forbruk?

– Tenk deg om. Baksiden er forferdelig stygg.

– Er du forsiktig med pengene dine nå?

– Fortsatt liker jeg å ha det gøy, men jeg er ikke så ekstravagant som tidligere, og jeg kan gjøre opp for meg, forteller han.

Han er ikke kredittverdig som følge av ubetalte regninger, men lever greit med det.

– Jeg ønsker meg faktisk et gjeldsregister, sier Andreassen, som stilte opp i TV-programmet Luksusfellen og fikk orden på økonomien.

– Mange luksusdyr

På Bedriftsøkonomisk Institutt møter BT fem studenter som skal bli eiendomsmeglere. Samtlige har jobb ved siden av studiene og forteller om hvordan de bruker penger.

En av dem hadde matpakke med, de andre benyttet seg av kantinens tilbud på Møhlenpris.

– Jeg bruker penger på mat, men jeg er bevisst på hva jeg ellers kjøper. Jeg har heller ikke vært utenlands på tre år, og jeg går ikke på byen to ganger i uken, forteller Morten Framnes.

Anne Kristin Jevnaker prioriterer å reise og tror flere bruker mer penger enn nødvendig.

– Mange ungdommer er luksusdyr som kjøper det de vil. Det er et stort press i form av reklame. Man skal ha det og det for å innfri. Jeg kjøper det jeg vil ha, reiser mye og arbeider om sommeren, men bruker ikke mer enn jeg kan betale, sier hun.

foto
BI-STUDENTER: Morten Framnes (til v.), Anne Kristin Jevnaker, Henrik Torbjørnsen Hundeide, Adrian Oldervoll og Henrik Hagebø studerer på BI og hadde ikke klart seg uten jobb ved siden av studiene. EIRIK BREKKE

Har matpakke med

Statens Lånekasse betaler ut rundt 7700 kroner i måneden. Det er knapt, når husleien ligger på over 6000 kroner. Strøm, telefon og mat koster også.

– Det går ikke opp. Vi er jo nødt til å ha jobb ved siden av, sier Adrian Oldervoll.

– Jeg bruker 500 kroner i uken på mat. Jeg spiser det jeg vil, men kjøper ikke maten i kantinen. Jeg har matpakke med og spiser middag når jeg kommer hjem. Det går helt greit, sier Henrik Torbjørnsen Hundeide.

Henrik Hagebø er femtemann rundt bordet og den eneste som trekker kredittkortet daglig.

– Hvorfor?

– Jeg har mange fordeler og får blant annet refundert en prosent av det jeg handler for. Det blir penger av det. Dessuten får jeg ulike rabatter, som for eksempel når jeg fyller bensin. Men jeg betaler selvsagt regningene i tide. Hvis ikke er det tapsprosjekt, understreker han.

Ingen av de fem studentene vet om kjente som har havnet i betalingsproblemer. Så understreker de også at dette gjerne ikke er noe man er åpen om hvis det skjer.

– Jeg kjenner flere som låner penger av foreldrene fordi de ligger bakpå med regninger. Når studielånet kommer, må de betale tilbake og så låne igjen. Det er en ond sirkel, sier Adrian Oldervoll.