I hagen i Malvik er Øystein Størkersen i full gang med å høste sesongens grønnsaker. Brokkoli, knollselleri, bønner og salat; her er det mye godt å ta av. Botanikeren og seniorrådgiveren ved Miljødirektoratet har valgt å dyrke grønnsaker som skaper lite trøbbel, eller som blir høstet før trøbbelet starter. Med trøbbel tenker han blant annet på åkersnegler og kålmøll.

Se hageserien «Svarte fingre»: Late feriehager

For å unngå åkersneglen har han satt av en kvadratmeter i hagen der han har sådd alle typer salat. Den får sneglene lov til å forsyne seg av, samtidig som det blir nok igjen til eget bruk. Kålmøll unngår han ved å dyrke brokkoli under duk, som han i tillegg normalt høster i slutten av juni før møllen kommer.

– Røde kålvekster inneholder rødt fargestoff som insekter misliker. Det er derfor mange vekster har røde skudd, slik at de unngår å bli spist på, forklarer han.

Gjødsler med tang og plenklipp

Bor man i likhet med botanikeren ved havet, råder han til å benytte seg av havets goder. Når Størkersen går tur i fjæra, tar han ofte med seg en plastpose som han fyller med blæretang. Tang er rik på mineraler, noe mange grønnsaker trenger mye av.

– Hiver du på tang på våren, vil du få fantastiske kålplanter. Jeg legger på ti centimeter på alle bed, sier Størkersen som råder til å skjære tangen selv for å unngå at det følger med ugrasfrø.

Også dekke av plenklipp skaper ideelle vekstforhold for grønnsaker.

– Det hindrer effektivt ugress, og sørger samtidig for god gjødsling, forteller han.

Prydverdi med bladbete

Fra mars driver han plantene fram innendørs. Det første han sår er selleri og knollselleri som trenger lang tid på å bli kraftige utplantingsplanter. Deretter sår han purreløk, og mot slutten av mars og tidlig i april tomat, mangold, rødbet og kålvekster.

Mangold, også kalt bladbete, anbefaler han framfor spinat. Bladbete kan høstes gjennom hele vekstsesongen, og har stor prydverdi med stilker i rødt, gult, rosa, oransje eller hvitt. Bladene kan anvendes i salat, og stilkene kan kokes og spises som asparges.

LES PÅ PLUSS: Byen er den nye grønnsakshagen

Purreløk, knollselleri, stangselleri og bladselleri fordyrker man inne sent fra mars eller tidlig i april. Størkersen råder til å klippe av halvparten av skuddene til purreløkene cirka en måned etter spiring, for å få mer robuste planter når de settes ut cirka en måned seinere. Stangselleri gir store avlinger og er lett å dyrke. Stilkene bør høstes relativt tidlig slik at de ikke blir trevlete.

Bladselleri kan man løpende høste stengler fra, de kan ofte overvintre og gir tidlig salatgrønt på våren. Knollselleri kan være vanskelig å få til fordi den er varmekrevende. Men sorten Riser Prager kan gi store avlinger om den står lunt plassert.

– All selleri trenger godt gjødslet jord, sier Størkersen.

Hardfør hvitløk

Rødbeter er uproblematisk og det samme er vårløk. Får brokkolien og purren god gjødsling i juni, ligger mye til rette for en solid avling. Også hvitløk dyrker Størkersen i hagen. Alexandra er en hardfør hvitløkstype, og den beste å dyrke i Norge. Den kommer antagelig fra Russland, og ble ifølge Størkersen gjenfunnet på 80-tallet. Setteløker får man enklest hos hageeiere.

– Det er første det tredje året at den får ordentlige fedd, så man må ha litt tålmodighet, forklarer han.

Av frykt for tørråte, har Størkersen gått over til å dyrke to typer poteter. Ostara er en tidligpotet som blir høstet i slutten av juli/tidlig august, før tørråta eventuelt setter inn. Sarpo mira er tørråteresistent, og gir en god avling med røde poteter, men er ikke kommersielt tilgjengelig i Norge. King Edward, Beate og Asterix er utsatt for tørråte fra midten av august, og bør dermed høstes nokså tidlig.

– Dersom potetriset angripes av tørråte, så kan man tidligst mulig fjerne riset etter angrep for å redusere bidraget av sporer til jorda. Potetene kan også med fordel tas raskt etterpå for å redusere problemet med at sopphyfene finner frem til potetene og infiserer disse, forteller botanikeren.

Bøtter med druer

Å rotere på dyrkingssted er viktig.

Størkersen anbefaler å dyrke på ulike steder hvert år, og returnere til utgangspunktet hvert fjerde, for å unngå opphopning av sykdom i jorda og ansamling av skadedyr.

– Poteter er spesielt sårbare når de blir dyrket på samme sted år etter år, så sørg i alle fall for at potet roteres rundt eller la det bli en pause i potetdyrkingen, råder han.

Både jordskokk og svartrot er enkle å dyrke, og passer ypperlig i supper. Bare vær obs på plassering, siden jordskokken ofte blir over to meter høy. Jordskokk gir avling samme år, men svartrota må man vente to år på.

I drivhuset har han plantet vindruer, og det ene treet gir omtrent to bøtter druer hvert år.

– Vindruene tåler vinteren godt og hold gjerne drivhusdøra åpen, slik at det er samme temperatur ute og inne. Jeg verken vanner eller gjødsler røttene, de går rett i bakken. Jeg beskjærer den om høsten og ikke på våren, da den blør voldsomt. Druene har fantastisk god smak, butikkdruer er ikke i nærheten.

foto
Nepe er lett å dyrke. Foto: LENA KNUTLi
foto
Fargerik: Stilker av mangold (bladbete) er ofte fargerike, den kan også dyrkes som prydplante. Foto: LENA KNUTLi