De sitter overraskende godt fast. Rett over gaten befinner både Trondhjems Kunstforening og byens kunstmuseum seg. Men den innlærte setningen om «Ikke rør kunsten!» gjelder liksom ikke i uterom. Jeg knakker lett på den. Noen har ikke bare satt sammen noen biter som passer. Noen har satt sammen en klossbit som er kilt inn i dette hullet.
Hva hullet i skifersteinen har kommet av, er uvisst. Men dette hullet måler ikke mange kvadratcentimeterne og er ikke markert på noen måte. Den lille frøplanten som strekker seg mot solen til høyre - med en tørr, brun forgjenger liggende foran seg - vitner om at dette ikke bare er et nesten usynlig verk. Den lille pletten har stått urørt lenge, kanskje over flere sesonger. Gatestøvet på lego-klossene vitner om det samme.
Dette hullet er enten hugget ut for å få plass til den fargeglade biten i en ellers grå kommunal fasade. Eller så er det noen som har sett nettopp dette hullet i fasadens lavtliggende rand av skiferstein, målt det og presset sammen en kombinasjon av klosser - som ikke bare har visse rytmiske gjentagelser i seg, men som matcher hullet eksakt. Noen har ligget på huk akkurat her.
Like rundt hjørnet av dette Statens Hus i Trondheim finnes et stort offentlig kunstverk av Kjetil Ingvar Berge. Det dekker en hel vegg i en av husets vestlige innganger. Det består av flere hundre plastobjekter som er trykket inn i like mange betongklosser. Det ble for øvrig omtalt i den herværende kunstspalten forrige helg.
Men her har altså noen innfelt en annen type plastobjekter i en annen av veggene til Statens Hus. I en yttervegg. Som en liten oppdagelse. En liten kobling. En bitte liten kommentar, for den som blir oppmerksom på den.
Det er risikofylt å skrive om slike hemmeligheter som ikke beskyttes av kunstinstitusjonens formaninger om «Ikke rør kunsten!». Men disse avstemte fargeklossene utgjør altså et bortgjemt lite verk som befinner seg rett foran føttene våre. Hvor lenge vil byens minste gatekunstverk bli stående, tro?
Vil du vite mer om kunsten i Trondheim? Her kan du lese flere av Gustav Borgersens betraktninger