Hovedbygningen ruvet med tårn og spir, og bak den imponerende fasaden lokket mange slags forlystelser og opplevelser. På Hjorten kunne man legge byen bak seg og glemme alle sorger.

Slik hadde det vært i mange år, og slik var det i 1913, med et spekket program fra januar til desember. Utover våren gikk revyen «Redaktionsforviklinger», kombinert med en rekke konserter og forestillinger av gjestende kunstnere og artister, blant dem sopranen Frk. Laurentz, prima ballerina La Gazella, akrobatene Arvello Truppe, de svenske folkedanserne 3 Knutssons og visesangeren Hr. Engström.

Her ved foten av Steinberget hadde vertshusholderen John Klæth lenge tatt imot reisende til og fra byen. I 1859 ble restauratør Hans Lemvig Christiansen eier av Klæthgården og førte tradisjonen videre. Han bygde ut gården til sitt eget serverings- og forlystelsessted, Christiansens Have, der friluftscenen Hjorten ble den største attraksjonen, med konserter, varietéforestillinger og revyer. Etter Christiansens død i 1879 prøvde enken Marie seg på helårsdrift, men fikk økonomiske problemer, solgte, og i 1888 ble tyskeren Rudolf Gehe ny eier. Med gode internasjonale kontakter hentet han artister av høy klasse til Hjorten i sommersesongen.

Stedets storhetstid fortsatte under de neste eierne, Olga og Fritz Topp, som overtok i 1898. 17. mai året etter sto den nye hovedbygningen ferdig, bygd i nasjonalromantisk dragestil med Karl Norum som arkitekt. Bygningen hadde blant annet restaurant og teatersal, og fra nå kunne Hjorten - Trondhjems Tivoli - by gjestene på underholdning gjennom hele året. I 1913 fortsatte programmet utover høsten med artister som «nutidens bedste Akrobater», The Bento-Kideros Truppe, barytonsangerinnen (!) Frk. Madsen, The Nesnejs Musicalakt, før året rant ut med revyen «I aften igjen ny Figur» samt konsert og varieté hver kveld klokken åtte.

En rekke av revyene på Hjorten var skrevet av tekstforfattere som Alv Schiefloe og Otto Valseth og fremført av lokale skuespillere og Hjortens eget orkester. Men de beste årene tok slutt under 1. verdenskrig, da det ble stadig vanskeligere å skaffe utenlandske artister. I 20- og 30-årene fikk Hjorten sporadiske oppsvinger som revyscene, ikke minst med Herberth Bernsteins revyer, men var siden først og fremst en scene for amatørrevy frem til også dette dabbet av. Etter 2. verdenskrig holdt Olga Topp ennå en tid restauranten i drift, før stedet ble stående tomt og til slutt revet vinteren i 1961.