Min egen seng, egen dyne, eget toalett og egen kaffekopp. Ferien er over for denne gang. Det er bare å spasere inn på kjøkkenet, smøre seg ei brødskive med brunost uten å måtte bestille fra noen eller planlegge hvilken restaurant dagens måltid skal inntas på.

Det er hverdagsliv igjen, og godt er det.

Litt brunere, litt tykkere og med litt lavere skuldre enn for fire uker siden. Det er godt med ferie, det er ikke det. Men det er viktig å slå et slag for hverdagsliv, hverdagskost, opp om morran og vanlig døgnrytme.

Hyttekos, fjellturer, storbyer og strender som garanterer solskinn og grader som er langt varmere enn trøndersommeren har bydd på, gjør meg godt. Først teller man ned til ferien fra påske. Men når den fjerde ferieuken er i gang begynner nedtellingen til en velkommen hverdag igjen. Det er da man kan slå fast at batteriene er ladet og kroppen klar for normale tilstander igjen.

Bare for å understreke det: Det er fint med ferie. I år blant annet til New York, riktignok med litt for høy dollarkurs for min smak, men med pulserende liv og trivelige (men brautende) amerikanere som ikke har forstått konseptet stillhet ennå. De prater og prater og prater – høyt og lenge og med en selvsikkerhet som kan skremme en trønder på flat mark.

Det er spennende å forsøke å forklare en newyorker konseptet med skatt og velferdsstat, og det er krevende å prøve å forstå hva spørsmålet er når noen mener Donald Trump er svaret for USA. Det er åpenbart at det blir en liten utfordring å omstille seg fra diskusjonene i amerikanske medier om mulige amerikanske presidentkandidater til hvem som er listetopp for Senterpartiet i Namsskogan kommune. Men det går det, også – for oss som vet å sette pris på hverdagene.

Et liv på hotellrom, restauranter, strandbarer og solsenger – helst i skyggen – får meg til å sette pris på hjemmeliv, mørke sommerkvelder på terrassen og grovbrød og melk i kjøleskapet. Nå når hverdagen er tilbake, er det igjen tid for å lete frem gressklipperen, malerkosten og trillebåra. Skvallerkålen som bor der ute har ikke vært på ferie, og sørveggen må fortsatt ha et strøk beis.

Den spede brunfargen fra sydensola slites nok snart bort i regnet, kanskje kan dagligdagse gjøremål i hus og hage også gjøre noe med de ekstra kiloene på kroppen fra feriens lunsjer og sene middager.