Det er liksom spor av noe hurtig over dem. Noe som er fanget i et glimt, som et lys i bevegelse i mørket. Men dette er ikke foto, det er tresnitt - avtrykket av rissede spor i en treflate. Altså noe som er betraktelig mer langsomt.

Vi finner ingen klart identifiserbare elementer i noen av motivene. Likevel kan man gjette - kanskje med assosiasjonen til noe i bevegelse: Det ene kan kanskje ligne en slags lysende menneskefigur, på sprang gjennom natten? Det andre bringer kanskje tankene til en luende ild -et gnistrende bål? Hvorfor ikke et fyrverkeri? Eller et kosmisk fenomen? Slik de henger - i rammer, med en lysspot på hvert bilde, i en mørk museumssal - er det kanskje enda lettere å gå for denne lesningen: Abstrakt grafikk i mørke toner.

Men tittelen «Repetisjon som en form for forandring» sier i grunnen det hele: Dette er avtrykkene av to skjærefjøler, trukket ut fra to kjøkkeninteriører i saneringsbygården Elgesetergate 30b. En del av de ulike rutinene som har preget to leiligheter, har satt sine spor. I den ene leiligheten har man skåret brødet på høyre side, i den andre på venstre. I den ene har man oftest brukt et fint, tynt knivblad, i den andre er tydeligvis et grovere, tøffere blad blitt brukt mot det daglige brød.

Med ett settes skala og motiv i sammenheng. Bildene blir skarpe og klare på en helt annen måte enn før: Hver strek blir spor av en konkret handling det er lett å se for seg - lett å relatere seg til. Men bildene er de samme. Likevel låses liksom blikket i et helt nytt spor med denne informasjonen. Fra hemmelighetsfullt og abstrakt til åpenbart og gjenkjennelig. Når man nå ser på konteksten de henger i  rammer, med en lysspot på hvert bilde, i en mørk museumssal - er det nesten kommet noe humoristisk over dem.

Ideen om at en kunstner finner en gjenstand og plasserer den på sokkel innenfor kunstinstitusjonen, slik at den «blir kunst» - et såkalt objet trouvé - har vært grunnleggende for kunstdiskusjonen de siste hundre årene.

Her er det nærmest snakk om tresnitt trouvé: Ferdige «tresnitt» er funnet, vasket og gjort til grafiske trykk!

KAN SES: Vises i eget rom som del av utstillingen «What Wood Would», Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim

KUNSTNER: Per Kristian Nygård (f. 1979)

TIDLIGERE VERKER: Per Kristian Nygård er utdannet ved Kunstakademiet i Malmö og har i nesten ti år bodd og virket i Trondheim. Hans produksjon varierer fra større skulpturer i metall og grafiske verk til performance og omfattende rominstallasjoner i blant annet tre og gress. Gjennomgående i Nygårds kunstnerskap ligger en evne til å løfte frem sosiale fenomener i samfunnet, kombinert med en tidvis grenseløs materiell nysgjerrighet.

Nygård fikk blant annet oppmerksomhet da han bygget en innendørs hage i en bygårdsleilighet i Trondheim, hans bidrag til RAKE-prosjektet «Constant.Decay» i 2013. Året etter bygde han en lignende installasjon på NoPlace i Oslo. Nygård har hatt en rekke separatutstillinger, blant annet på Tegnerforbundet i Oslo, Trøndelag Senter for Samtidskunst i Trondheim, Kristiansand Kunsthall og Akershus Kunstsenter. Nygård er også en av de såkalte «selvbyggerne», som bygger sine egne boliger på Svartlamoen i Trondheim, i samarbeid med Nøysom Arkitekter.

OM VERKET:

To bilder fra verksserien «Repetisjon som en form

for forandring», en serie på totalt 13 bilder,

47 x 60 cm (2013)