- Det har helt klart skjedd en holdningsendring de siste årene. Folk blir mer og mer bevisst på at arkitekturen i Steinkjer er verdifull.Det sier byentusiast og formingslærer Robert Øfsti. Han er begeistret for at det nå skjer noe konkret på dette området.I kommunens stedsutviklingsprosjekt Attraktive Steinkjer er gjenreisningsbyen og arkitekturen et eget tiltak. Husbanken har bevilget 600.000 kroner, og i september blir det en utstilling, et større seminar og et kurs med gjenreisningen som tema.Øfsti flyttet først fra Steinkjer på begynnelsen av 70-tallet for å studere arkitektur og opplevde at han flyttet fra en stygg og kjedelig by.- Da jeg flyttet tilbake for noen år siden, så jeg helt annerledes på byen. Arkitekturen og den spennende byplanen var faktisk en av grunnene til at jeg kom tilbake.Men Øfsti er oppgitt over det som er ødelagt.- Siden ingen var særlig stolt av byens arkitektur, var det lenge lov til å gjøre hva som helst. Og mye beklagelig har skjedd. Tilbygget på Grand Hotell med bølgeformet tak er for eksempel direkte skandaløst. Her ødela man et praktfullt inngangsparti. Byggestilen i Steinkjer er sårbar og tåler lite endringer. Heldigvis er vi på rett vei nå.Utstillingen og seminaret etter sommeren vil føre til økt oppmerksomhet om etterkrigsarkitekturen.Plan- og anleggssjef Svein Åge Trøbakk i Steinkjer kommune håper prosjektet kan få folk til å bli enda mer stolt av byen sin.- Vi i kommunen kan legge til rette, inspirere og bidra med faglige råd og innspill. Resten er opp til huseierne som forhåpentligvis også ser kvalitetene, sier Trøbakk.I første omgang vil prosjektet Attraktive Steinkjer lage en felles fargeplan for sentrumsgatene. Her har man engasjert NTNU-professor Bruno Lundstrøm. Poenget er å gjøre byen mindre fargeløs og samtidig sørge for at fargesettingen blir mest mulig autentisk.Å male rett på murveggen er ikke særlig holdbart. Det beste er å blande maling i ny murpuss, derfor blir det i forkant av høstens seminar arrangert kurs i denne teknikken, mineralitt-puss.- I tillegg til fargesetting, ønsker vi å få til en helhetlig skiltplan for byen, både for å sikre gamle skilt og for å bidra til at nye skilt får en heldig utforming, sier Trøbakk.Steinkjer er en av de mange byene og tettstedene som ble mer eller mindre ødelagt under krigen.NTH-professor Sverre Pedersen (som også har hatt en betydelig innvirkning på byplanlegging og arkitektur i Trondheim) var leder for Kontoret for brente steders regulering.Byplanen har laget for Steinkjer blir av mange regnet som en av de mest vellykkede. En bred hovedgate gir selv etter femti år plass til både trafikk, parkering og fotgjengere. Gateløpene har klare akser og tverrakser med fondmotiver.Arktitekt Sverre Olsen har også satt sitt stempel på Steinkjer. Han tegnet flere av de best kjente husene, blant annet Samfunnshuset og Grand Hotell.