Den kommer litt brått på, svingen, der Kristin Minsaas Bromstad og Anders Bromstad har holdt hus og jobb i 35 år. Mursvingen blir den kalt, men for mange er svingen mer kjent som tilholdsstedet til Svingen keramikk. Navnet ga liksom seg selv. Og der ligger det, et rødmalt hus med hvite vindskier, rammet inn og nesten gjemt bort av grønt løvverk.
Huset i svingen på Inderøy så de for første gang en vakker maidag i 1979. Epletrærne sto hvite av blomster, det var vår og blomsterduft i luften, og selv om bolighuset var så som så, slo de til og kjøpte den idylliske tomta med utsikt mot Trondheimsfjorden. Da de kom tilbake for å betrakte boligen utpå høsten, høljet regnet ned, og begge tenkte «hva er det vi har gjort?».
– Huset var så falleferdig at folk anbefalte oss å rive det, forteller Kristin Minsaas Bromstad og byr på hjemmelagde kanelboller.
Stas med bad
Men lysten til å bevare var større. Tømmerhuset ble oppført oppi grenda i 1870 og flyttet ned der det står i dag i 1921. Mens bolighuset var i elendig forfatning etter å ha stått ubebodd i flere år, var uthuset fra 1940 i langt bedre stand.
Dermed startet ombyggingsprosessen. Vinduer og tak ble skiftet ut. Svalgangen ble bygd og utvidet. Det gamle hønse- og grisehuset ble bygd sammen med bolighuset. Der ble det laget i stand keramikkverksted. I bolighuset var det kun lagt inn kaldt vann, og de første fem årene levde de med do i kjelleren, der de også bygde dusj. Datteren ble badet i stamp på kjøkkenet.
– Da vi endelig fikk bad inne i huset, ble vi sittende der en hel kveld. Det var så stas, minnes Anders.
Vinterens lesekrok
Innendørs har de åpnet opp taket for å få hems og gjøre stua større. Av samme grunn er det satt inn store vinduer med smårutete glass.
– Huset er lite, men det funker greit. Vi har to unger, og de har vært her med sine venner uten problemer, sier Kristin.
Visse steder har de latt det originale tømmeret stå åpent, ellers er det panel på veggen. Mye av arbeidet har de gjort selv.
– Jeg har en kompis som er snekker og som har lært meg noen triks etter hvert. Vi har tatt oss god tid og tatt det litt etter litt, forklarer Anders.
De kjøper sjelden noe nytt, men tar i bruk ting de finner. For eksempel er rekkverket på hemsen satt sammen av gamle kornstaurer. Der oppe har de vinterplassen med lesekroken og hver sin godstol. Et perfekt sted å være når varmen fra ovnen i stua stiger opp. Den lille verandaen utenfor er tilholdssted om kvelden, særlig om høsten med utsikt over gylne kornåkrer.
Mektig utsikt
Steinkjerbyggen Anders møtte Kristin fra Kristiansund i Trondheim, der han studerte foto og hun var keramikklærer. Anders var en gryende kunstfotograf som holdt egne fotoutstillinger, var en av de første som deltok på Høstutstillingen og ble innkjøpt av kulturrådet. Men keramikken tok etter hvert over da Kristin brakk handa for 25 år siden, og Anders måtte hjelpe til. Siden er det keramikken som har blitt deres felles levebrød, og i keramikkverkstedet har de arbeidsplasser side om side.
Det tidligere hønse- og grisehuset huser både verksted og utsalg. Nede er det hovedsakelig verksted, mens de fleste varene står utstilt i andreetasjen. Her var det tidligere høyloft og kun en liten glugge som slapp inn lys. Kristin og Anders er svært fornøyde med det siste husprosjektet, der de skiftet ut verandarekkverket i tre med et av glass. Utsikten over hagen og mot fjorden blir ekstra mektig herfra.
– Dere ser at vi er glade i trær. Vi får skiftninger i bladverket i løpet av årstidene, og om vinteren er det helt åpent. Da sitter jeg her og leser. Og når man kan se solnedgangen, er det helt perfekt, mener Kristin.
Eksklusiv solbærsnaps
Ute i hagen kommer den blåglaserte keramikken til sin rett blant grønne trær og busker. Ekteparet har flere sitteplasser rundt om i hagen, med hver sin stemning og atmosfære. Sola kommer tidligst til bålplassen, der Anders pleier å nyte morgensola til en kopp kaffe.
I hagen gror bærbusker, epletrær og stauder, bregner og diverse løvtrær. Det var ingen hage å snakke om da Kristin og Anders flyttet inn, kun epletrær i full blomst. Nå er den definert av en tettvokst plen, som Anders gjerne klipper for trimmens skyld. Siden de begge prioriterer keramikken, har de valgt en hage som stort sett klarer seg selv, med mange trær og grønne vekster. Men frukten blir tatt hånd om, Kristin lager eplesyltetøy og eplekake som hun fryser ned, og hver høst plukker hun solbær som det blir et eksklusivt glass solbærsnaps av.
– Jeg lager bare ei flaske, den er hellig. Den står og godgjør seg til lille julaften. Når jeg smaker på den, da er det jul, sier hun.
Hagen også for besøkende
Folk som kommer innom Svingen keramikk tar seg gjerne en tur innom hagen i samme slengen. Der finner de seg til rette, gjerne med matpakker, og tar plass på et av hagens mange sjarmerende steder. Og det må de bare gjøre, synes Kristin og Anders.
– Det er en livsstil, det er mange som vil inn og se. Noen har med seg matpakke. Fire damer fra Trondheim har kommet tilbake år etter år. Er det hyggelige folk, serverer vi kaffe.
