Det er to år siden hun og Kåre Andreas måtte bestemme seg for om de ville ta over gården i Buvika etter Jorids besteforeldre. Hun er femte generasjon i slekta som tar over roret, men det var altså ingen selvfølge at hun skulle gjøre det.

Dermed kommer Odin og Sigrid til å vokse opp på landet, med veldig mye plass rundt husene – og litt langt til lekekamerater. Alle boformer har sine fordeler og ulemper.

Huset skinner om kapp med sola den dagen Hjem kommer på besøk. Nymalt okergult er nydelig mot blå himmel og grønt gress, det er som om netthinna vår fotoshopper det vi ser med ekstra mettede farger.

- Vi valgte å beholde gulfargen da vi malte opp, selv om mange våningshus er hvite. Jeg er veldig fornøyd med det, sier Jorid.

foto
Idyll: Det er veldig mye plass rundt husene - og litt langt til lekekamerater for barna. Foto: Guro Kulset Merakerås

Rev mest mulig

Fargevalget på yttervegg var nok en av de lettere avgjørelsene å ta. Innvendig har det vært mer grubling for å finne ut hvordan huset skulle bli.

Da de overtok gården, var det klart at «alt» måtte gjøres. Huset var ikke pusset opp siden 60-tallet, og hadde ikke bare den gamle romløsningen som er så typisk for trønderlåna – rom etter rom, men også kjøkken og bad etter datidens standard. Besteforeldrene hadde bygd til en kasse med nytt inngangsparti og bad for å øke standarden fra utedo i fjøset. Dette tilbygget ville Jorid beholde, for å endre minst mulig på husets eksteriør. Men innholdet i tilbygget, det er blitt et annet.

Nå ligger husets hjerte her i tilbygget: Et kjøkken med vinduer på alle vegger. Moderne, med kjøkkenøy med barstoler og innredning uten overskap.

foto
Midtpunkt: Fra kjøkkenøya midt i rommet har du kontakt både med kosekroken og arbeidsplassen på kjøkkenet - og med spisebordet på stua. Øya er sentral både i hverdagen og i huset. Foto: Guro Kulset Merakerås

Det er bare én av mange endringer i planløsningen.

- Det var jo opprinnelig sånn dør på dør på dør. Vi rev ut mest mulig for å ha flest mulig valgmuligheter når vi skulle lage en ny løsning, forteller Jorid, som sammen med Kåre Andreas begynte å pusle sammen rom som i et puslespill der brikkene kunne passe sammen på flere mulige måter.

- Det var sånn «hva ønsker vi oss, hva trenger vi og hva bør vi ha».

Stort bad, stor yttergang

Stort bad, det sto høyt oppe på ønskelista. Så det har de bygd seg. Stort bad med dusj, badekar og plenty gulvplass oppe i andre etasje, og et ekstra toalett nede ved yttergangen.

Når den gamle inngangen ble kjøkken, måtte en ny yttergang etableres. Det har de gjort på den ene enden av låna, og også her har de sørget for å ha mye gulvplass. Det letter pressituasjonene når hele familien skal inn og ut av huset – med sekker og vesker og yttertøy.

foto
Hovedbad: Stort bad var viktig for familien og i tillegg til badkar, dusj, dobbelvask og do, har familien mye åpen gulvplass. Tømmerveggen er synlig i en del av rommet. Foto: Guro Kulset Merakerås

En annen stor flytting, var trappa. Den er nybygd, og satt opp på et annet sted enn den gamle. Trappefabrikken Trappa ligger like i nabolaget, og de fikk oppdraget med å lage en løsning som kunne passe.

- Siden trappa vises så godt både fra stua og kjøkkenet, la vi litt ekstra vekt på at den skulle ta seg godt ut, forteller Jorid, som fikk litt hakeslepp da hun oppdaget hva ei trapp koster.

- Det er jo ikke noe man driver og kjøper, så jeg hadde ikke anelse. Men trapp må man jo ha, og det er ikke akkurat noe vi kan lage selv. Det er bra vi ikke trenger å skifte den ut igjen, ler hun.

Når det først skulle gå så store beløp ut fra konto, er hun glad for at pengene havnet hos en lokal bedrift.

- Vi har også ellers brukt lokale snekkere, og har vært fornøyd med det. Når du skal legge så mye penger i et hus, er det godt å vite at det er gjort skikkelig arbeid, påpeker hun.

foto
Tømmervegger: En kloss med pussepapir holder ikke på grovt tømmer. Her var det vinkelsliper som var tingen. Jorid har brukt lakk for å gjenskape den gamle fargen. Foto: Guro Kulset Merakerås

Lita lån

Da rivinga sto på som verst, bodde familien i kårboligen som ligger like ved. I ettertid er dette blitt en utleiebolig, men akkurat mens de jobbet alle kvelder og helger på huset, var det perfekt å kunne bo nært, men allikevel ikke på byggeplassen.

Fordi oldeforeldrene til Jorid fikk bygd kårboligen som separat hus, ikke som en utvidelse av trønderlåna, vokste denne låna seg aldri veldig lang. Den har en grunnflate på om lag 100 kvadrat, og det er Jorid glad for.

- Det er en praktisk størrelse, synes jeg, vi har jo ikke bruk for mer.

foto
Toalettvask: Rørleggeren tok utfordringen på strak arm da Jorid ville gjenbruke et gammelt toalettbord på doen nede. Foto: Guro Kulset Merakerås

Huset har to plan, pluss loft og kjeller.

Da Jorid var som best i drivet og ville ha framgang i boligrommene og var klar til å pusse gulv, kom faren hennes og mente at de burde grave ut kjelleren, som var en rå jordkjeller. Hun trodde ikke sine egne ører. Det ville måtte gjøres for hånd. Og selvsagt forsinke alle andre oppgaver.

- Men jeg er glad for at vi hørte på ham. Gufset fra kjelleren og lukta av gammelhus ville vi aldri blitt kvitt uten at vi hadde gjort den jobben.

- Det ble å ringe rundt til alle på telefonlista det, og høre om de hadde planer for helga, ler Jorid, og tilføyer at de skylder både slekt og venner temmelig mange arbeidstimer.

Profesjonell hjelp

Råd fra familie og venner er én ting, men Jorid er glad for at hun også involverte en interiørarkitekt. Marit Lenvik har hjulpet til med å tenke helhet og se etter andre løsninger enn det Jorid selv så for seg.

- Særlig på kjøkkenet er jeg glad for at jeg fikk hjelp. Jeg hadde tenkt å ha kjøkkenbenk på veggen mot gårdsplassen, med vinduer over, men Marit sa «Nei, nei, du må jo ha dør der, du skal jo komme deg ut!» Og med det samme hun kom med innspillet, skjønte jeg at, ja selvsagt må jeg ha det slik.

Det var også hennes forslag å ha en sofabenk under vinduet med utsikt mot gårdsveien.

- Jeg er kjempefornøyd med at vi unnet oss det. Hadde vi hatt kjøkkenbenk her, ville det bare blitt en plass for rot. Nå er det favorittplassen. Vi har ikke så mye tid til å ligge og hvile, men de gangene vi slenger oss nedpå, er det her, selv om vi har stor sofa i stua.

foto
Favorittkroken: En sofabenk på kjøkkenet er blitt familiens yndlingssted, og Jorid er glad hun ikke valgte å ha en ekstra arbeidsbenk her. Foto: Guro Kulset Merakerås

Omvendt

Kjøkkenet er moderne i uttrykket. Mens det er tømmervegg og synlige takåser på stua, er kjøkkenet strammere. Hvit flisvegg med tredimensjonale fliser, vannkran av messing og svart vask mot hvit kjøkkenbenk er en tøff kombinasjon.

På øya, som dekker den oppbevaringsplassen overskapene ellers ville hatt, er benkeplaten heltre.

- Det er mer levende. Det blir sikkert en del spor etter ungene her, men den er så fin at jeg måtte bare ha den lell, ler mor.