Kaldt, jo visst, men fint? Nja, sidelengs sludd og en kulde som kryper inn i kroppen mens jeg venter på bussen. Klissvåte støvler og regnklær som ikke holder regnvannet ute, og i alle fall ikke kulden. Snart skal det bli enda kaldere.
Skjønner ikke hvorfor vi bor her, sånn egentlig. Jo da, det er jo frivillig. Men vi kunne bodd i et land lenger sør, hvor verandaen er en ekstra stue hele året. Hvor du kan stå opp og ta på en sommerkjole og sandaler, og vite at det blir helt greit uten å sjekke Yr først. Hvor du slipper å fryse. Jeg hater virkelig å fryse og jeg gjør det halve året. Utrolig.
Oppdateringene stilner nysgjerrigheten
Og så flytter vi jo ikke likevel. Vi har superundertøy til hele familien, boblejakker så tykke at det ikke går an å røre seg og bakglatte ski og akebrett helt uten glid i boden.
Men, jeg overlever nok denne vinteren også.
Det skyldes at jeg har et møbel som gjør at jeg innimellom kan glemme kulde, regn, sludd, slitsomme kollegaer og masete unger. Badekaret! Dette er min hyllest til mitt absolutte favorittmøbel. Badekaret er mitt fristed, min varmestue. Møblet jeg ikke kunne klart meg uten. I alle fall ikke i vinterhalvåret.
La oss bryte ut i sang og dans
Da ungene var mindre, var badekaret mest et sted jeg vasket skitne smårollinger. Vi hadde et fast ritual. Jeg siterte et vers fra en favoritt-Ole Brumm-bok: «Skvisj, skvasj og plask. Er der noen som trenger en vask? Opp i karet!» Så bar jeg dem sprellende inn på badet og der begynte herjinga, med vann og skum over hele badet. Mange høye rop, mye latter. Ikke mye fred og ro.
Nå dusjer de seg selv og lar meg ha badekaret alene. Om jeg savner badetiden med ungene? Næsj, jeg skulle vel svart ja, men … nei. De var jo så søte, men hurra, nå er badet ryddet for badeender i alskens farger, bøtter, spader og oppblåsbare fisk og krokodiller som er vonde å tråkke på.
Nå står det velduftende lys langs badekarkanten, og jeg har flasker med badeoljer. Som alltid er litt vanskelig å finne, fordi jeg må ha noe som ikke skummer, i det som er et boblebadekar. Men jeg har funnet mine favoritter og sørger for at det aldri er tomt. I alle fall ikke om vinteren.
Nå rømmer her
Levende lys, påkostede og pleiende oljer, noen lover å ha dufter som sender meg på en reise til Toscana eller kanskje helt til Karibia. Og jeg vil gjerne drømme meg litt bort, det er stort sett det jeg gjør i badekaret. Drømmer, tenker, løser problemer, bruker fantasien. Noen oljer skal lindre ømme muskler, andre skal gi full avslapping. Jeg velger det som trengs. Jeg senker meg ned i det varme vannet, har kanskje med meg et glass vin, kanskje noe musikk, kanskje en Netflix-serie plassert slik at jeg ser den fra badekaret. Låst dør, så klart. Dette er mammas fristed. Her kan også jeg si meg helt enig med Jokke og Valentinerne: «Endelig fred å få».