Umiddelbart kan dette bildet synes å ha noe hurtig og tilfeldig over seg. Flere steder synes det som om streker pisker nedover - eller oppover - og på skrå over bildeflaten. Inntrykket av at dette bildeuttrykket er komponert, styrkes imidlertid av at de massive og tyngre fargefeltene nederst korresponderer med fargene i det mer gjennomsiktige og lettere øvre feltet.
I midten ses et lyst, dekorert felt. Det deler opp de to nevnte fargefeltene. Det sentrale fargeløse partiet i grått, hvitt og sort bryter markant med de mer detaljløse fargefeltene. Det er nesten som et skissefelt: Sorte streker danner figurer som ligner krattskog eller kanskje siv i vannkanten. Bildet, som først gir inntrykk av å være oppstykket og rotete, begynner å ligne en avbildet scene. Et naturmotiv. En sildrende himmel over en molltung jord. Dette skissefeltet åpner opp bildet på midten og får meg til å se inn i det - ikke bare på det.
Ved inngangsdøren til galleriet ligger en hel serie med Kirkebys skissebøker – såkalte feltbøker. På side etter side ser jeg fotogjengivelser av andre kunstneres verker og utrevne avisoppslag. Disse har Kirkeby skissert og rablet figurer over. Liksom for å finne frem til nye formasjoner. På en tv-skjerm like ved avspilles et intervju med kunstneren - hele tiden mens han snakker, skribler han på en skisse på arket foran seg. Ustoppelig. I underetasjen vises en dokumentar om Kirkeby, hvor han konstaterer at skissetegningen helt fra starten av, da han begynte å male, var hans største styrke.
Dette ordet - skisse - biter seg fast i meg, og jeg ser at alle bildene i denne utstillingen inneholder varianter av denne tegnede streken, en tynn figurdannelse. Enten ligger den i midten av bildet - som i dette valgte eksempelet - eller også snor den seg som et øvre lag på bildeflaten. Den rablede streken kommer konsekvent inn og samler og ordner opp.
Forestillingen om kunstneren som i sitt atelier tegner skisser til et kommende bilde, er velkjent. De hurtige strekformasjonene på papiret kan fange en impuls og gjøre noe flytende til noe håndfast. Slik markerer skissen ofte et startpunkt. I dette bildet derimot fanger de hurtige strekene inn de tilstøtende fargefeltene og gjør det kaotiske til noe strukturert. Her synes skissen å markere et endepunkt og ikke en begynnelse.
KAN SEES: Galleri Ismene, Ilevollen 34.
I utstillingen «Per Kirkeby - Grafikk».
KUNSTNER: Per Kirkeby (f. 1938).
TIDLIGERE VERKER: Kirkeby er en multikunstner som har arbeidet innenfor en rekke medier, fra maleri og skulptur til film og dikt. Han regnes som en av de mest sentrale danske kunstnere i etterkrigstiden og har vært aktiv helt siden begynnelsen av 1960-årene.
