Adresseavisen, 1. april, 1995: «Laserstrålene fra politiets nye laserpistol delte bilen til Ellen Woldseth i to under en fartskontroll ved Risvollan i går ettermiddag. Bare englevakt reddet livet til henne og babyen Lasse.»

foto
Delt på midten: En tilfeldig, nysgjerrig pensjonist dukket opp under fotoseansen ved Risvollan i 1995. Han ble innlemmet i spøken og fikk bli med på bildet, minnes Ellen Petersen Berg- Nilsen og fotograf Morten Antonsen. Politiet stilte velvillige opp på spøken. Flere trodde bildet var fotoshoppet.

En smått rystet Ellen med to måneder gamle Lasse på armen sto ved siden av bilvraket, som var delt på langs tvers igjennom.

foto
1995: Ifølge saken ble Ellens bil delt i to av politiets laserpistol da hun ble tatt i fartskontroll. Da fotografen kjørte Ellen og Lasse hjem etter fotoseansen, fikk de bilbeltegebyr i en ekte kontroll. Like før de ble vinket til side hadde Ellen hoppet bak i baksetet for å se til Lasse som skrek i ett sett.

Den lørdagen i april hev kjente og ukjente seg over fasttelefonen for å høre hvordan det gikk med mor og lille Lasse. Hun måtte da være traumatisert?

- Så artig å se disse bildene her igjen, sier Ellen når vi tropper opp i stua hennes på Ugla med avisbildene fra den gangen. Fotografen er også den samme som da, hennes barndomsvenn og tidligere nabo Morten Antonsen, som fikk henne med på spøken. Han var også hjernen bak avisens mest kjente aprilspøk: Det russiske lakseflyet som nødlandet på E6. Mer om det, og om den russiske journalisten som gjenga historien som en reell hendelse i en russisk storavis, senere.

Det var andre tider i bransjen, da avisen prioriterte å bruke tid på å få Falken (nå Falck) til å oppdrive et noenlunde ålreit bilvrak, få fraktet bilen til Sivilforsvarets lokaler ved Granåsen for så å be dem kutte bilen i to med en diamantkutter. Bilvraket ble deretter kjørt til Risvollan. Ifølge spøken foregikk fartskontrollen rett under høyspentledninger, og disse skal ha forsterket laserstrålen på politiets laserpistol. I tiden før hadde det vært en del skriverier om at politiet gikk fra radar- til laserkontroller. Og politiet? De stilte velvillig opp.

Ellen husker spesielt én mann som ringte og lurte på om det der virkelig var mulig.

- Han var sjokkert. Da var det ikke bare bare å dra ut kjøre bil, sa han. Men de fleste ville gi sin støtte, og lurte på hvordan det gikk med meg og babyen.

- Hva svarte du?

- Da måtte jeg si: Jeg tror du må se hva slags dato det er! Da flirte de, de syntes det var en kjempegod spøk!

Ellen Petersen Berg-Nilsen visste ikke stort mer enn at hun skulle være med på avisens aprilspøk, da hun troppet opp med babyen og fikk se bilvraket. Oi, tenkte hun da hun fikk høre historien som skulle presenteres leserne. En lokalradio lurte på om det ikke var smått makabert å dra inn lille Lasse, som ifølge artikkelen kunne ha blitt truffet av laserpistolen.

- Det må du ta på din kappe, Morten!?

- Ja, ler Antonsen.

foto
Lurte flere trill rundt: Ellen Petersen Berg-Nilsen fikk bekymrede telefoner fra kjente og ukjente lørdag 1. april 1995.

- Jeg husker ikke så mye, jeg da, smiler Lasse mens han gransker bildene fra den gang. «Lille Lasse» er blitt 23, jobber på pleiehjem og flekser muskler i fitness-konkurranser på fritiden.

Mediene har hatt sin dose moro 1. april - og selv gått på noen smeller. Whopper-burger og skrujern for venstrehendte, gratis utdeling av vin og svart-hvitt-tv som ble farge-tv hvis man trakk en nylonstrømpe over. Men i flere medier er moroa over: Inntoget av falske nyheter har fått flere til å droppe de årlige lureriene.

Billigsalg på vin!

Professor emeritus Sven Svebak har forsket på humor i over tretti år.

Han trekker frem Aftenpostens aprilspøk fra 1950 som en av tidenes beste: I morgenutgangen kunne man lese at Vinmonopolet måtte kvitte seg med vin «for å skaffe plass til de ganske omfattende vinpartier vi ifølge handelsavtalen er forpliktet til å ta fra Frankrike». Da polet selv angivelig trengte vinflaskene å tappe den nye vinen på, ba de folk ta med egne spann og mugger slik at de kunne tappe vin til sterkt rabattert pris. Leserne lot seg ikke be to ganger, og klokken 10 skal tørste, håpefulle osloborgere ha stått i kø utenfor Vinmonopolet på Majorstua, ifølge Aftenpostens egen sak fra 2015.

- Når du står i der kø, lar det seg ikke gjøre å unndra det at man har gått fem på!

Flere har prøvd seg på varianter av den samme spøken opp igjennom. Blant annet NRK Trøndelag, som for noen år siden skjenket publikum nyheten om at E.C. Dahls bryggeri hadde en hel tank med feilprodusert, men like fullt drikkbart, øl. Feilvarene ble gitt bort til de som stilte opp gratis.

foto
Distriktsredaktør: Merete Verstad.

- Og folk kom. Ikke akkurat i hopetall, men det sto noen sjeler utenfor bryggeriet med plastdunker tidlig på morgenen, opplyser distriktsredaktør Merete Verstad i NRK Trøndelag.

Nettopp slike aprilspøker er de beste, sier Svebak over fasttelefonen fra sitt hjemmekontor på Askøy utenfor Bergen. Oppskriften på en vellykket aprilspøk, har han klar: Det er å bli avslørt i handling eller i ord. Og så må den være harmløs.

- Skal du gå på limpinnen 1. april, må du vise i adferd at du har gått fem på! Dette var en sånn spøk! En tilsvarende spøk var det i Bergens Tidende i 1987. Avisen annonserte at polet hadde kommet over et parti med smuglet vin, og at de syntes det var for ille at disse ti tusen literne skulle kastes, så de ville gi dem bort til folk for en rimelig penge hvis de møtte opp på polet. Det var det mange som gjorde! Det er klart det er fristende, er man glad i vin!

Falske nyheter

VG-redaktør Gard Steiro sier at de har pleid å droppe aprilspøken tidligere, og vil droppe den fremover også. Det vil også Adresseavisen. I fjor meldte NRK at Bergens Tidende (BT), Drammens Tidende, Dagbladet og Aftenposten også lot være etter «fake news»-frykt». BT-redaktør Øyulf Hjertenes sier de ikke har fått reaksjoner på avgjørelsen.

- Ikke fra leserne. Det var litt skriverier om det i bransjeblad, og til og med i BBC. Men det er ikke mitt inntrykk at leserne savner at det skal stå uekte nyheter i BT. Vi skal selvfølgelig ikke bli humørløse, men verden er morsom nok. Vi trenger ikke å finne på ting for at det skal være morsomt.

Falske nyheter var medvirkende, men ikke den eneste årsaken.

- I en tid hvor «fake news» brer om seg og tilliten til media er under press, er det viktigste vi kan gjøre å sørge for at det som står i avisen er rett. Det andre poenget er at dette var kontrollerbart i en papirverden, men vi opplevde at 1. april-spøker ble lest på andre dager enn da de ble publisert, og delt i sosiale medier. Det bidro til å skape forvirring om hva som faktisk var sant.

foto
Sjefredaktør: Øyulf Hjertenes i BT. Foto: Vegard Valde

Det skjedde i 2016, etter BTs aprilspøk om at Stadsporten (på folkemunne kalt Byporten) i Bergen skulle rives for å gi plass til sykkelrittene under sykkel-VM. To uker etter at spøken var publisert, ble saken diskutert på nytt i sosiale medier.

- Det skapte usikkerhet, og det har vi ikke lyst til å bidra til.

En av BTs beste aprilspøker mener han var den gang de rapporte at Trond Mohn skulle ta store deler av regningen for å legge kunstgress i alle Bergens parker, fordi det regnet så mye.

Selv kommer han ikke til å savne aprilspøkene.

- Jeg vil gjerne ha mer humor og mer glede, men ikke mer bløte vitser.

Humorforskeren: Ja til tøys og tull!

Sven Svebak rister på hodet over redaktørene som dropper aprilsnarren på grunn av fake news.

- Åh, det hørtes ut som en lettvint vri rundt en gammel tradisjon! Bare for å gjøre det enklere, sier han.

- 1. april er 1. april. Den dagen vet man at det ikke handler om fake news.

foto
- Helsefremmende humor: Professor emeritus Sven Svebak slår et slag for mer tøys og tull i hverdagen.

- Du vil beholde aprilspøken?

- Ja! Man burde ha litt tøys og tull i hverdagen. Innimellom, nå og da. Det meste er alvor i livet, særlig blant voksne og i arbeidslivet. Det må være mulig å spøke og ha det litt moro. Både sosialt og helsemessig er humor en mental sikkerhetsventil som er helsefremmende. Det skaper bedre relasjoner mellom folk.

Svebak sier aprilsnarren er en institusjonalisert måte å gjøre dette på.

- Aprilsnarr er en gammel tradisjon. Jeg er jo en mann som er oppi årene. Som liten gutt lærte jeg at det var anerkjent å tøyse og lure og finne på ting den dagen, selv for et lite barn, uten at det ble gjenstand for reprimande.

Skikken med å narre noen 1. april kommer fra Sør-Europa og praktiseres ifølge nettleksikonet Wikipedia i Europa og Nord-Amerika. Skikken kan ifølge noen forskere ha sin opprinnelse fra overgangen til den Gregorianske kalender, da nyttår ble flyttet fra slutten av mars til 1. januar.

- De som glemte at man var gått over til en ny kalender, ble kalt for «aprilsnarrer», har den nå avdøde folkloristen og humorforskeren Birgit Herzberg Kaare tidligere skrevet i et essay på NRK. Sven Svebak sier det er mye usikkerhet knyttet til opprinnelsen av 1. april.

- Noen mener den er fra keisertiden, fra romertiden. Da var det lov å gjøre ting som ellers var forbundet med straff uten at man ble straffet for det, sier han om skikken, som også forbindes med vårfester fra denne perioden.

Medieviter og humorforsker Kai Hanno Schwind ved Westerdals Høyskolen Kristiania mener skikken bør opprettholdes:

- Ikke fordi det er så fantastisk banebrytende humor, men det må ses i konteksten av den dagen. Jeg regner aprilspøken som en satire, og det er en etablert sjanger. Det er alltid fare for at noen kan misforstå, men man undervurderer også publikum litt.

- Hva med falske nyheter?

- Jeg ser at dette med falske nyheter skaper utfordringer, men det er en litt for hard reaksjon å fjerne aprilspøken helt. Dette er en myk og nesten tannløs sjanger. Det føles som at man overreagerer litt. Vi tåler dette.

En nødlanding til besvær

Det er ikke hver dag et russisk laksefly på 155 tonn må nødlande på E6 ved Malvik, men i 2000 skjedde det, ifølge Adresseavisen. På forsiden kunne avisen melde at piloten Aleksejev Prihlspok (!) «på mesterlig måte» hadde manøvrert ned flyet, uten at noen av de ni i besetningen var blitt skadet.

foto
Politisperring: Politiet stilte opp på spøken også i 2000, ved å sperre veien i noen få minutter så Antonsen fikk tatt bilde E6 ved Stav Gjestegård. Kona og to av døtrene ble brukt som statister ved sperrebåndet. Senere fotoshoppet fotografen inn bildet av flyet.

Saken, ført i pennen av Bjarne Vestmo, fikk også en russisk korrespondent i Stockholm til å gjøre store øyne. Han sendte nyhetssaken «Russisk trafikkfly landet på veien i stille norsk by» hjem til Russland med levende skildringer som denne: «Fredag kveld og skumring. Helg. Malvik-innbyggere, stivpyntet, spaserte med familiene sine langs E-6-veien - den lokale Arbatgata - der synet og lukten av susende biler skapte en illusjon av å være i nærheten av Paris, Oslo eller i det minste, Trondheim».

foto
Trykket aprilspøken: Den russiske korrespondenten Aleksei Smirnov sendte Adresseavisens aprilspøk hjem som en ekte nyhet. - Som dere kan forstå, er ikke akkurat dette min beste tid, sa han til journalist Per Jevne som intervjuet ham om fadesen. Foto: Faksimiler

Adresseavisens tidligere nyhets- og krimreporter Per Jevne datt nesten av stolen da han hørte at saken var trykket i den russiske storavisa Novyje Izvestija den 4. april.

- Da vi fikk vite at journalisten hadde sendt saken til Izvestija som en reell nyhet, ringte jeg og gjorde ham oppmerksom på at dette var en såkalt «aprelskaja shutka», russisk for aprilspøk, sier Jevne, som hadde lært seg russisk i det amerikanske forsvaret i sin tid.

foto
Ringte journalisten: Per Jevne, tidligere journalist i Adresseavisen.

Og reporteren?

- Han fikk baillsjokk! sier Jevne.

- Hva sa han?

- Da jeg fortalte ham at dette var en spøk, ble det stille i sytten sekunder. Lenge, i hvert fall. Det eneste jeg husker han sa, var at saken sto jo på trykk 1. april, så det betød at det måtte ha skjedd dagen før ... Da vet ikke du hva en aprilspøk er, svarte jeg.

foto
Spøkefugl: Fotograf Morten Antonsen Foto: Christine Schefte

Per Jevne er ikke i tvil:

- Tidenes beste aprilspøk fra Adresseavisen, fastslår han.

Historien ble også med i en bok om E6, under kapittelet «Se opp for Aeroflot». Forfatteren la seg flat og feilen ble rettet opp i bokas andreopplag.

I tiden før spøken sto på trykk, hadde det vært en nestenulykke med flyet på Værnes. Privatpersoner hadde også reagert på støy og at flyene fløy lavt.

- En god aprilspøk må være aktuell og litt troverdig, sier Morten Antonsen, som fikk ideen til spøken om lakseflyet en sen kveld på Svalbard, da han og et par kompiser satt i et naust og sendte morse til radioamatører på andre siden av jorden.

Den gangen fikk den som kom opp med den beste aprilspøk-ideen i Adresseavisen, en flaske konjakk av sjefredaktøren. Fotograf Morten Antonsen har sikret seg to.

- Det er vel slutt på den tida nå?

- Ja, det er vel det, sier Antonsen, noe sjefredaktør Kirsti Husby kan bekrefte.

- Those days are over?

- Konjakk, ja?! Det er definitivt over, ler hun.

Svein Otto Nilsen strikes again

Full baluba ble det i hvert fall i 2011, da Adresseavisen selv gikk på en real smell og trykket en aprilspøk ... den 5. april.

«Demokratene i Trondheim bystyre reagerer meget sterkt på at alle de faste bystyrerepresentantene i Trondheim bystyre får gratis passering gjennom bomstasjonene som ligger innenfor Trondheims grenser. Vararepresentantene får en brikke som gir 50 prosent rabatt», skrev daværende demokratene-politiker Svein Otto Nilsen, også den gang en iherdig leserbrevskribent.

foto
Se opp! Hva Pensjonistpartiets Svein Otto Nilsen pønsker på i år, er ikke godt å vite. Men redaksjoner som mottar en epost fra ham noen minutter etter midnatt en viss dato, bør ha varsellampene på. Foto: Jens Petter Søraa

Spøken sendte han på epost etter midnatt natt til 1. april, slik han alltid gjør. Den kom på trykk fire dager senere. Og da NRK Trøndelag så innlegget den dagen, syntes de det var så oppsiktsvekkende at de hev seg rundt og laget en nyhetssak på innlegget.

- Da jeg leste avisa i dag tenkte jeg: nå får jeg kjeft. Kjeft fra både bystyret og alle politikerne, sa Nilsen til NRK Trøndelag senere den dagen.

Og kjeft ble det.

Ampert i formannskapet og oppvask både her og der, ifølge NRK Trøndelags sak «Raser mot forsinket aprilspøk».

- Reinspikka løgn, sa daværende kommunalråd Aase Sætran, som hadde fått kjeft av sinte trondhjemmere som reagerte på urettferdigheten.

- Sjokkert, sa ordfører Rita Ottervik (Ap) om at avisen satte påstandene på trykk.

- Adresseavisen har gått grundig på limpinnen, sa daværende kommunalråd fra Frp Kristian Dahlberg Hauge.

«Ja, vi gikk på limpinnen», innrømmet avisen.

- Du skapte bruduljer den gang, Nilsen?

- Ja, men det er ikke bare én sak, vet du, det er mange. Den største aprilspøken var da jeg lurte NRK med en pressemelding om planer om utbygging ved Festningen: De brukte en hel dag på å oppklare at det var en aprilspøk. Da hadde de sjekket med både Heimdalsgruppen og Trondheim kommune, jeg tror de satte på tre mann på saken, sier Nilsen fornøyd om spøken fra 2005.

- I NRK lyser det en rød varsellampe når de ser navnet mitt!

Når klokken bikker midnatt natt til 1. april, trykker Svein Otto Nilsen «send» på eposten. Mer enn én gang har han sendt av gårde en pressemelding til landets redaksjoner samme natt. Et år skal han ha fått NTB til å bruke tid på å sjekke om Carl I. Hagen virkelig skulle holde tale på Demokratenes landsmøte.

- Jeg sitter våken litt ekstra den natta for å få ut pressemeldingene.

Etter bråket i 2011 lovet Nilsen kun å skrive ting som var sant på debattsidene fremover.

- Har du holdt det?

Han ler godt.

- Jeg skriver det som er sant ellers, men ikke natt til 1. april. Det er jo litt av vitsen!

Nå som han sitter i fylkestinget for et samlet Trøndelag, øyner han nye muligheter. Kanskje ser han i retning redaksjonene lenger nord i fylket i år.

- Det kommer noe i år, også?

- Fra meg? Å ja, sier Nilsen, nå i Pensjonistpartiet.

De er herved advart.

Tuller ikke med Olav Tryggvason

Når distriktsredaktør i NRK Trøndelags Merete Verstad blir bedt om å komme med deres beste aprilspøker, drar hun frem flere. Reaksjonene lot ikke vente på seg da det viste seg at nyheten om at alle NRKs radioprogramlederne heretter skulle snakke trøndersk, var oppspinn. Det viste seg at flere lyttere faktisk hadde satt pris på nyheten, og skuffelsen ble tilsvarende stor.

Ifølge Verstad ble folk rimelig sure da de tullet med at Olav Tryggvason-statuen skulle monteres på sokkel slik at den kunne vris etter sola. Man tuller ikke med dette landemerket i Trondheim, konstaterer hun. I år kommer det ingen spøker som er produsert av redaksjonen. Også NRK avsluttet tradisjonen i fjor.

- Slik situasjonen er nå, prioriterer vi ikke det. Hvorfor skal vi bruke masse ressurser på å lage falske nyheter når det utgjør et stort problem, sier Verstad. Personlig ser hun det ikke som et stort tap.

- Jeg har alltid syntes at 1. april bestandig har vært teit, ler hun.

- Jeg føler selv jeg at jeg har bra sans for humor, men ikke påtvungen humor.

En årvåken leser

Førstesida! Det tenkte Ellen Petersen Berg-Nilsen aprildagen for 23 år siden, da hun og lille Lasse nesten ble truffet av trondheimspolitiets splitter nye laserpistol.

foto
Artig gjensyn: Fotograf Morten Antonsen tok bildene av Ellen og Lasse også den gang for 23 år siden. Foto: Sæba Bajoghli

Opp gjennom årene har sosionomen, som jobber som familieterapeut ved kreftavdelingen på St. Olavs hospital, flere ganger hørt spøken bli gjenfortalt i sosiale lag.

- Er det DU, sier de når jeg forteller dem at det var meg som var med på den, ler hun, og skulle gjerne sett at tradisjonen ble opprettholdt.

Selv pleier hun å være årvåken når hun leser nyheter 1. april.

- Jeg leser avisene nøye den dagen. Jeg vil jo ikke bli lurt!

*

foto
Hanne Aakervik Berg.

Her kan du lese hele aprilspøken om lakseflyet som nødlandet på E6. Og her er saken til den russiske journalisten - oversatt av Adresseavisen.