-Skvålå, sa han og rynket på nesen. Det slo aldri feil. Hver gang han så at jeg laget kaffe med melk, kom det samme uttrykket. Skvålå. Skvålå, skvålå, skvålå.
- Jada, jeg vet hva du synes om kaffe med melk, sa jeg og tenkte på Monty Python og sketsjen som har gitt oss ordet «spam». Spam, spam, spam.
Faren min så aldri Monty Python. Han drakk aldri kaffe med melk. Jeg tror aldri han smakte på en pizza. Han sa det aldri høyt, men han anså nok pizza som en variant av skvålå.
Faren min hadde ikke samme gjennomslagskraft som Monty Python. Mens hele verden vet hva «spam» betyr, er «skvålå» et dialektuttrykk bare et fåtall kjenner. Faren min vokste opp i Ålen og på Røros. Der var «skvålå» et uttrykk som beskrev skyllevann med kjøkkenavfall. Potetskrell og matrester, alt ble sauset sammen, og man kunne gi det til dyra. «Skyller» er en nokså presis oversettelse til bokmål, selv om også dette ordet nesten er gått ut av bruk.
Det finnes varianter av det samme ordet andre steder, og ordet kan ha andre betydninger – men det var aldri noen tvil om hva far min mente når han så kaffe med melk og sa at det var skvålå.
Vi levde i hver vår verden. Mens jeg kastet meg over den merkelige kiwi-frukten så snart den kom til landet, luktet han bare på den. Antakelig hørte han aldri om papaya og litchi. Han visste ikke om okra og karella, men spiste gulrøtter og blomkål – i svært beskjedne mengder.
Han brydde seg ikke en gang om burger, han foretrakk kjøttkaker i brun saus, med kokte poteter og ertestuing. Vi som spiser like mye pizza som potet, har vanskelig for å forstå at et slikt kosthold er mulig. Kan man leve et fullverdig liv uten kaffe latte?
Far min var knapt utenfor landets grenser så lenge han levde. Han nøyde seg med en Sverige-tur eller to. Jeg la meg til en kontinental vane med melk i kaffen tidlig i 20-årene. Sønnesønnen hans var ved ekvator da han var i femårsalderen.
Far min kjørte nesten ikke bil, han fløy bare noen få ganger i livet. I skapet lå en stadig større bunke flanellskjorter han hadde fått i julegave. Han så ingen grunn til å ta i bruk nye skjorter før de gamle var utslitt. Far min hadde et klimaavtrykk på størrelse med en fluelort.
Jeg fant tidlig ut at det er fint å sitte med en iskaffe på en taverna og nyte solnedgangen på Santorini. Far min fant tidlig ut at det er like fint å sitte på en stein på fjellet og spise brødskiver med brunost. Det fortsatte han med resten av livet. Den rødmalte metallboksen han alltid hadde brødskivene i, ble blankslitt før han døde.
Nå står den i kjøkkenskapet fra 60-tallet og forteller om et liv uten jåleri.
