Dermed åpnet det seg et nytt, stort marked. I en tid med lite penger og med restriksjoner på bilsalg, ble mopeden raskt populær. Først kom «knallerten», en forsterket sykkel med påhengsmotor. Året etter kom rammemonterte motorer. Da ble også ordet moped introdusert. «Mo» fra motor og «ped» fra pedal. De første modellene hadde pedaler, som ble brukt til å starte med og til å hjelpe motoren i motbakkene. I starten var motorytelsen fra bare 1 til 1,6 hestekrefter, senere ble 2,4 hk det vanlige. I mopedens barndom var det i følge motorsykkelhistoriker Dagfinn Johnsen i Trondheim ca 25 ulike norske mopedfabrikker. Han har en omfattende oversikt over norske mopeder og motorsykler på sin nettside (se lenke). Selv om også utenlandske merker som Puch, Husquarna og Monark var å se på norske veier, var det Tempo som hadde størst andel av markedet (se egen artikkel). Her er litt om noen av de andre norske mopedprodusentene:
Nidaros:
Raufoss
Termoped