Desember kan være en tøff måned, både med tanke på bankkontoen og ikke minst den mentale helsen. Å stresse rundt i butikkene på jakt etter den perfekte gaven, fullstendig nedlesset i miljøfiendtlige handleposer og med en konstant hvilepuls på cirka 190, kan få hvem som helst til å bli sprø som ei krumkake.
Og når du endelig har kommet deg helskinnet hjem, til tross for noen høyst suspekte unnamanøvreringer i kaoset som råder i parkeringshuset på kjøpesenteret, og du tror du kan puste lettet ut, så kommer selvfølgelig en strøm av statusoppdateringer på Facebook, Instagram, Snap og Messenger hvor folk uhemmet og skjødesløst skryter av at de er ferdige med alle julegavene. Dette er selvfølgelig akkompagnert av visuelt bevis, gjerne i form av et bilde eller en video som viser en haug med julegaver som er pakket inn i matchende gavepapir, sløyfebånd av hamp eller messingtråd, hjemmestrikkede til- og fra-lapper og kanskje også en liten rosett i årets trendfarge. Si meg, hvis disse gavene skal sendes til åtte forskjellige familier, hvorfor må de matche da?
LES MER: Nylig gikk jeg hjem fra jobb. Da kom det en oransje penisforlenger av en bil
Det brukes enorm tankevirksomhet for å finne noe som man tror hver enkelt på gavelista vil elske. Man tråler gjennom nettbutikker, man løper gjennom julemarked og man oppsøker alle byens kjøpesentre på leting etter det som skal passe både kollega, svigermor og lillebror. Har man fått ei julegaveliste, så tør man ikke vike en millimeter fra den. Er det utsolgt på ene butikken, så haster du videre til neste. Står det Ole Brumm-kopp med motiv av Tussi, så våger du selvsagt ikke å pakke inn Nasse Nøff. Skulle tatt seg ut. Og så har du noen (les: mamma og pappa) som aldri sender ut gaveliste, men som alltid svarer «snille barn» på spørsmål om hva de ønsker seg til jul. Så da må du sette den kreative hjernen i høygir for å komme på noe annet enn den tradisjonelle krimboka til far og antirynkekremen til mor.
LES MER: Er det ikke på tide å skrote de sju slagene?
Forrige helg ga vennegjengen hverandre den aller beste gaven, nemlig hverandre. Vi hadde bestemt oss for å droppe julegaver i år, og heller gå for noe ekstra dyrebart: tid. Denne kvelden hadde hele ni personer satt av i kalenderen. God mat, deilig øl, men det aller beste var å treffe vennene sine midt i den travleste tida av året. Vi betalte for hver vår julebuffé på restauranten, splittet shuffleboard-regningen og fikk en utrolig hyggelig aften med null stress. Eneste gangen pulsen gikk noe raskere var i en opphetet diskusjon som omhandlet kanelbolle, skolebolle og kokosbolle.
Så mitt beste råd i neste års julestrid er å gi bort tid. Din tid betyr mer enn du aner. God jul!