Den bukter seg oppover som en strime av røyk. Vis-à-vis troner Stiftsgården, kongeboligen i Trondheim, en bygning med stor symbolverdi for Norge som nasjon. Ved nærmere ettersyn i vinduet glimter det frem noen røde felt i de blå svingene. Her og der springer en blå strek ut. I disse avstikkerne følger ikke rødfargen med, men følger konsekvent den blå hovedlinjen. På den andre siden av glasset ligger et ark med en verkstittel: «Blue river, Red Border».
Den tyrkisksvenske kunstneren Meriç Algün Ringborg er et menneske som har kjent på kroppen hvordan det er å bevege seg over kulturelle grenser – over landegrenser. Her har hun malt opp den eksakte formasjonen av elven Maritsa, som har sitt utspring i Bulgaria, og som renner ut i Egeerhavet. Elvens buktninger tjente som utgangspunkt da grensen mellom Tyrkia og Hellas skulle tegnes opp.
Å merke opp landegrenser på et kart er en konkret handling som etterlater en varig og stabil strek. Men en elv i et landskap bukter og forandrer seg over tid. Plutselig stemmer ikke lenger terrenget med kartet. Slik skapes det fort konflikter. Partene strides over usynlige linjer.
Fra den ene siden, ute på gaten, er streken knapt synlig. Fra innsiden er den nesten umulig å overse.
Den markerer også et skille. Den skriker ikke aggressivt etter oppmerksomhet, men står der som en invitasjon til den oppmerksomme betrakter om at det samme kan oppfattes fra to sider.
Les flere betraktninger om kunst her