I krysset mellom Øvre Bakklandet og Lillegårdsbakken er det tydelig noe som mangler. Der den gamle bebyggelsen sto tett i tett, er det i dag en stor parkeringsplass. Sikkert nyttig for alle som bruker den, men til liten forskjønnelse for den ellers så sjarmerende bydelen.

Den åpne plassen er et minne om kommunens saneringsplan, som så vidt rakk å bli iverksatt før vernetanken vant frem på Bakklandet. I 1966 kjøpte kommunen de to gårdene til høyre på det gamle bildet, Øvre Bakklandet 15 og Lillegårdsbakken 2. Noen år etter, i 1974, var begge revet. Samme skjebne led for øvrig også det ene huset etter det andre utenfor høyre billedkant.

Med rivingen av de to gårdene på hjørnet mistet bydelen et pent og karakteristisk gateparti. I tillegg forsvant verdifull bakklands historie. I de to gårdene hadde et stort antall beboere kommet og gått i mange generasjoner, og Øvre Bakklandet hadde i tillegg en lang fortid som forretningsgård. Fra 1930 holdt kolonialforretningen A/S J. Belboe til her, inntil innehaverne Ruth og Jørgen Belboe avviklet i 1966. De bodde for øvrig selv i gården. Etter dette ble det solgt klær i de samme lokalene de siste årene huset sto.

Før Belboe var det også kolonial i gården, drevet av W. Johnsen, som i tillegg hadde fiskutsalg. I årene rundt 1. verdenskrig var det Ivar og Aagot Brende som drev butikken, mens fisken ble solgt som separat foretak av fiskhandler E. Martinussen, som igjen etterfulgte to andre i samme bransje i denne hjørnegården, Edv. Sannan og P. Bostad.

Lillegårdsbakken 2 var mest kjent som vognmannsgård, med Reinert Mathisen som den siste i denne geskjeften. Han var 80 år og hadde gitt seg med kjøringen da det gamle bildet ble tatt, men skjøttet stadig sine oppgaver som gårdeier et par år til. Etter ham satt enken Ingeborg med huset en tid, før det ble overtatt av sønnen Ragnar - som var flykonstruktør i Sverige - i 1962 og deretter ble huset altså overtatt av kommunen fire år senere.

Her finner du flere bilder av gamle Trondheim

Bakklandet er en livlig del av byen og var det i minst like stor grad i 1950. Butikkene lå tett, som også de mange skiltene viste. I Øvre Bakklandet 17 hadde Aslaug Andersen frukt- og tobakksforretning, og på skrå over gata signaliserte Ruth Danielsen et lignende vareutvalg med sitt Teddy-skilt. Fra Vollabakken og nedover Bakklandet var det på den tid så mange som ti utsalg i denne bransjen, i tillegg til all annen handel som denne bydelen var selvforsynt med.