Poenget var å vise en formlikhet mellom den lille skulpturgruppen i Trondheim og den store Vigeland-fontenen i Oslo. Spalten var til og med belagt med et ekstra bilde av fontenen for ytterligere å understreke denne formlikheten.
På en enkel trefinérplate i en industriell metallhylle står sju leirfigurer. Disse kan karakteriseres som amatørmessige. De minner kanskje mest om de produktene barn bringer med seg etter kunsthåndverkstimer på skolen. Helt til venstre, bakerst i hylleseksjonen, står et foto.
Fotografiet viser en gipsavstøpning av Gustav Vigelands portrett i helfigur av den norske forfatteren og kvinnesaksforkjemperen Camilla Collett, som befinner seg i Vigeland-museet. Bronseversjonen av statuen står i Slottsparken i Oslo og monumentet går ofte under navnet «I storm» fordi Collett er portrettert idet hun trekker sjalet tettere om seg. På hodet har hun en beskjeden kyse.
De sju leirfigurene er tolkninger av denne figuren, laget av sju forskjellige mennesker. Men kun én av personene har forholdt seg til originalskulpturen. De andre har forholdt seg til hva den foregående personen har laget. Slik forandrer det opprinnelige uttrykket seg - i takt med forsøksskulptørenes evner og visuelle årvåkenhet - nesten som en skulpturell hviskelek.
Kysen, som opprinnelig er liten, utvikler seg eller vokser til en trollmannshatt - Collett blir til en figur som ligner Snusmumrikken! Den vridde posituren, derimot, utviskes etter hvert og forsvinner helt.
Trondheim Kunstmuseum har færre besøkende enn kunstmuseer i andre norske byer.
Hva sier så disse enkle leirfigurene når de samles rundt sitt utgangspunkt? De kan fortelle oss at det som for noen er det mest påfallende ved et visuelt uttrykk, kan være noe helt annet for den neste. Hva man legger merke til, tydeliggjør, trekker frem og peker på er farget av erfaring, observasjonsevne og interesse. Slik styres også våre avlesninger av bilder i det daglige - av personer som vil klargjøre, manipulere, fordreie eller forandre et innhold. I forrige ukes spalte ville jeg styre leseren mot én bestemt visuell tolkning og overbevise om at overensstemmelsen var helt essensiell. Samarbeidsprosjektet på bildet ovenfor viser at dette bare var én vei, av mange, å gå.