Deler av Høyskoleparken er foreslått som byggetomter for et fortettet og bynært universitet, og protester er kommet fra flere hold mot å ødelegge eller redusere det vakre friområdet i skråningene ovenfor Klæbuveien. Tidlig i 1930-årene hadde parken tatt form etter mange års arbeid. Det var kommunen som sto for det meste av anlegget, og bygartner Trygstad anslo mot slutten av tiåret at 20 000 hestelass var tilkjørt det store parkområdet. Midler til opparbeidelsen var blant annet kommet fra overskuddet i den kommunale kinodriften.

I 1934 var det ennå smått med trær i bakkene nedenfor hovedbygningen på NTH. Det eneste som ruvet var E-verkets fordelingsstasjon, bygd i jugendstil i 1907 etter tegninger av arkitekt Axel Guldahl. Dette var tre år før den store bygningen på Gløshaugen sto ferdig og før parken ble påbegynt. Trondheims store byplanlegger, arkitekt Sverre Pedersen, beklaget under anlegget av Høyskoleparken at fordelingsstasjonen var bygd akkurat der. Helst ville han sett at parken lå helt uten bebyggelse. I dag eies «Trafo’n» av Studentersamfundet og er i aktiv bruk til nye formål.

Nedenfor Klæbuveien fortsatte det store grøntområdet i Elgeseter park. Her var det anlagt en lekeplass, der ungene kunne boltre seg i en stor sandkasse i midten, og der voksne kunne følge med på leken fra benkene omkring. Lekeplassen lå like ovenfor Elgeseter kirkegård, som riktignok var nedlagt i 1918, men som var fredet frem til 1958. Kirkegården sperret dermed lenge for en utvidelse av parkområdet, men var likevel ikke til hinder for en utbygging av lekeplassen. Like etter 2. verdenskrig ble det tatt initiativ til en barnepark, der ungene fikk tilsyn og pass av «parktanter» en del av dagen. Et uværsskur ble også bygd – til protester fra enkelte som mente at dette kom for nær kirkegården. Da den gamle kirkegården ble fjernet og omgjort til park på slutten av 1950-årene, fikk barna større plass, og Klæbuveien Barnepark var i drift til godt inn i 1980-årene.

Se mange flere Før og nå her

Historien i denne delen av parken kunne imidlertid vært en annen dersom planer om en «framhaldsskole for Sydbyen» var blitt realisert i 1950-årene. Bygartner Qvenild var blant dem som motsatte seg prosjektet og bidro til å forhindre en nedbygging av området. Siden har ingen lansert planer om alternativ bruk av parken mellom Klæbuveien og Elgeseter gate – inntil det nylig ble lagt frem et prospekt om en «universitetsplass» med store nybygg i denne grønne lungen.