foto
Holder himmelen: Frode demonstrerer første oppvarmingsøvelse. Foto: terje visnes, ADRESSEAVISEN

Sola glitrer i fjorden, og stillheten omfavner en liten gruppe mennesker i fornuftige klær som har samlet seg på Sjøbadet denne morgenen. Alle har armene løftet i været, føttene er plassert godt inntil hverandre og blikkene er rettet oppover. I den friske vinden gjelder det å stå støtt på de gråfalmede plankene og holde balansen. Den afghanske mynden Isadora ligger kveilet inntil en levegg og kikker på seansen med et halvt øye.

– Denne øvelsen heter «å holde himmelen», sier instruktør Frode Strand Karlsen.

Det er den kinesiske kampkunsten taiji som står på programmet. Foreløpig er ikke denne treningsformen så utbredt i Norge, men i europeiske storbyer er det blitt vanligere å starte dagen med taijiøvelser i nærmeste park, slik det ofte gjøres i Kina.

– Mange får mye ut av å ha tidslommer i en travel hverdag med kontemplasjon og rensing av sinnet. Det er et ønske blant mange å ha mindre stress og mer nærvær i livet. Å få sjelen til å bli med, som det heter. En metode for å oppnå dette, er å stanse opp og hente ny energi og innsikt gjennom utøvelse av kampkunst, forteller sinolog Arnulf Kolstad.

Han oppholder seg i Kina halvparten av året og har nær kjennskap til kinesisk kultur. Kolstad mener jaget etter materialistisk velstand, karriere og realisering av individet her i Vesten står i kontrast til kinesisk relasjonell tenkemåte.

– Kinesere oppdras til at mennesker er avhengige av hverandre, de er ikke så opptatte av selvrealisering. Det er et paradoks at kinesere er mindre individuelt orienterte, men likevel mer opptatte av å gå innover, av spiritualitet, sier Kolstad.

På Sjøbadet er treningsøkten godt i gang. Stive trønderskuldre blir strukket i uvante retninger. Kroppene vris til begge sider, og det handler om å samle fokus når tyngdepunktet skal flyttes fra høyre til venstre bein. De fleste får kjenne på egen ustøhet, og når alle bevegelser skal gjøres langsomt, blir det ikke enklere. Frode minner om bevisst pusting, riktig holdning og sentreringspunkter under fotsålene.

– Går det bra? spør han etter oppvarmingen.

– Bare jeg husker å puste, svarer en.

– I begynnelsen er det nok å få bevegelsene på plass, det viktigste er at dere i hele tatt puster, understreker Frode, til smil og latter fra deltakerne.

Taiji til trønderne

Frode Strand Karlsen og Tina Maria Lambert ønsker at trønderne skal få øynene opp for taiji som filosofi og treningsform og arrangerer drop-in kurs i sommer. Begge har vært spente på oppmøtet til treningen, og i dag er de kledd i svarte og hvite kinesiske gevanter for anledningen. Paret flyttet til Trondheim i fjor høst for å starte opp et taiji-senter.

Hovedinstruktør Frode er opprinnelig fra Kattem, og inspirert av kung fu-filmer begynte han å trene selv for 15 år siden. Etter hvert oppdaget han taiji og helseaspektet ved denne treningsformen.

– I stedet for å lære å skade, er fokuset i taiji å helbrede og å slappe av. Taiji er noe du gjør for helsa, det passer for både unge og gamle, og du kan holde på med det hele livet, sier han.

I 10 år trente Frode hos sin mentor Pamela Hiley ved Norsk Taiji Senter i Oslo, men så ville han tilbake til røttene i Trøndelag med det han hadde lært. Samboer Tina Maria fra Nøtterøy ble med og er assistentinstruktør på kursene. De to har hatt flere treningsopphold i utlandet for å lære mer om taiji, blant annet i Wudangfjellene i Kina.

Munk i byen

Taiji foregår stående og kan gjøres overalt og når som helst.

– Det handler om å fokusere innover, å samle seg. Du får trent opp konsentrasjon og balanse, sier gruppedeltaker og medarrangør Berit Rusten, som har undervist i taiji selv. Hun plasserer treningsformen et sted mellom kampsport og meditasjon.

Frode supplerer taiji-trening med å gå på slakk line og sjonglere, og både Tina og Frode beveger seg mye i jobbene sine som servitører. Fysisk aktivitet behøver ikke bare handle om press og konkurranse, og selv om Tina og Frode også sykler mye, understreker de at Birken ikke er noe for dem.

– Vi har fokus på taiji-treningen, som handler om nærvær på en helt annen måte. Målet i taiji er å samarbeide med kroppen. Slik kan utøvere øke kroppsbevisstheten, understreker de.

De kinesiske taoistene mente at taiji var en kilde til evig liv. Innenfor tradisjonell kinesisk tankegang skal ikke kroppen presses for hardt, som i moderne treningsformer, men heller trenes og styrkes gjennom myke bevegelser, bevisst pust og meditasjon. Å være på plass i seg selv og å finne tid og rom for nærværende trening kan likevel være en utfordring for de fleste, midt i en hektisk hverdag.

– Det er lett å være munk i tempel langt fra folk. Å være munk i byen, å være tilstede midt i alt som hele tiden foregår rundt deg, er noe helt annet, sier Frode.

–Hverdagen kan være fylt av stress og mange ulike arbeidsoppgaver, og vi skal greie å ta riktige valg selv når neonskiltene blinker rundt oss. Da gjelder det å beholde ro og balanse, selv med mange inntrykk og folk rundt deg som prøver å vippe deg av pinnen, sier Frode.

Han demonstrerer taiji-øvelsen «yielding», ved å la fotografen dytte seg stadig kraftigere uten at han mister balansen. Frode sklir unna og beholder hele tiden begge beina godt plantet i bakken.

– Å trene med ytre forstyrrelser kan faktisk også bidra til å øke tilstedeværelsen. Nå hadde jeg en klar intensjon om å stå akkurat her. Du kan stå støtt, selv om verden dytter i deg, sier han.

– Du kan stivne til og knekke, eller velge å vaie i vinden som et tre.

«In» å være mindful

Mindfulness-bølgen har vært over oss en stund og inntar stadig flere arenaer. Nå skal vi helst være mindfulle i treningssalen, på skolen, på arbeid og i samvær med andre, og det er ganske sannsynlig at du har en bok om emnet liggende på nattbordet ditt også. Manges hverdag er ofte preget av høyt tempo og utallige distraksjoner, og det har blitt mer legitimt å ønske seg pustepauser.

På Sjøbadet fanges deltakerne av de myke og glidende taiji-bevegelsene, som gjentas om og om igjen. Alt går litt lettere nå, flyten blir stadig bedre, og en behagelig ro senker seg over gruppa.

– Har noen spørsmål?

– Vi vil ikke snakke i hjel dette, det kjennes så fint, sier deltaker Barbro Rønning.

– Den rolige tilnærmingen gir så mye mer. Den voldsomme musikken og rytmen i vanlig trening er ikke noe for meg, og jeg vil gjerne trene taiji mer regelmessig, legger hun til.

Trude Størmer Vinje, ansvarlig for gruppetrening og produktutvikling på 3T, kan fortelle om vekst innenfor såkalt mind & body-trening.

–Vi har fått mindfulness-timer på 3T, og ulike yogatimer. Men folk flest vil likevel bli svette og slitne av å trene, de vil bli sterkere, og det skal synes også. Fokuset på det ytre og synligheten i sosiale medier er blitt veldig viktig for mange. På 3T ønsker vi også en motvekt til presset om vellykkethet, å ha fokus på litt andre mål, som balanse i livet. Man blir ikke automatisk lykkeligere av å komme i bedre form. Å være tilstede i livet og på plass i jobben er også viktig, det gir i tillegg bedre resultater. Det er jo «in» å være mindful, men folk snakker mye om det kanskje uten å vite hva det er. Egentlig handler det om enkle ting, som å legge fra seg telefonen innimellom, sier hun.

Størmer Vinje prøver selv å bruke noen små mindfulness-knep i hverdagen, som det å stoppe opp og tenke før man handler.

– Mindfulness kan være vanskelig å få tak i, vanskelig å forstå. Folk ser kanskje for seg en form for åpenbaring, eller noen sterke følelser. Jeg tror mindfulness er mer et behov i tiden, enn en trend. De som har mest best behov for det, trener det ikke, mener hun.

Frode og Tina håper taiji er en treningsform som kan møte dette behovet.

– Vi opplever at mennesker med interesse for å bli kjent med seg selv oppsøker taiji, sier Frode.

– Noen ønsker å finne ro i tilværelsen, styrke fokus og tålmodighet, åpne hjertet sitt eller bare få en sunn hobby. Jeg har også undervist slagpasienter, som har fått bygget opp balanse og koordinasjon. Å øve taiji som morgengymnastikk er absolutt en god investering til man blir eldre. Taiji kan vitalisere kroppen og holde den ung og sprek inn i alderdommen.Yngre mennesker har selvsagt like godt av taiji, det er aldri for tidlig å begynne på veien til å finne ut hvem man er, mener han.

Yu Ping Wong, innehaver av Kina Garden i Gjelvangveita i Trondheim, forteller at han i oppveksten på Taiwan trente kampsport på skolen, noe alle gjorde. Wong mener taiji først og fremst praktiseres av kvinner og eldre mennesker i Kina. Selv innrømmer han å trene litt taiji privat, nå som han har bikket 50 år. Yngre kinesere i Trondheim som Adresseavisen har snakket med, oppgir at de ikke trener taiji selv, men at de kjenner til eldre som gjør det. I Trondheims kinesiske studentmiljø skal også taiji-trening være vanligere.

– Sønnen min trener wing chun, en hardere form for kampsport. Taiji gir ikke samme treningseffekt som wing chun, men det er bra for helsa, det er mykere og fint for folk med ulike sykdommer. Du kan også få mer energi av å trene taiji, sier Yu Ping Wong.

Kinesisk livsfilosofi

Frode forklarer hvordan kropp og sinn balanseres ved å øve taiji, og at din «qi» eller livsenergi kan styrkes. Begrepet «qi» er sentralt i taoismen, en filosofisk-religiøs tradisjon som har formet kinesisk kultur de siste 2 - 3000 årene. Qi er en livskraft som tenkes å strømme gjennom kroppens meridiansystem, og kan være mer eller mindre i balanse. Ordet kan bety luft, vann, damp eller ånde, og er en grunnleggende idé både i kinesisk medisin og kampkunst.

– Taoisme betyr veldig mye både for kineserne og det kinesiske samfunnet og er fremdeles en levende lære og filosofi, forteller Arnulf Kolstad.

Han legger til at de fleste kinesere kjenner til den taoistiske tankestilen og til dels praktiserer den gjennom høy moral og god livsførsel i forhold til andre.

– I et land med så mange mennesker er dette viktig. Taoismen er uten gudsbegrep, men er likevel åndelig i høyeste grad. Kina har hatt denne filosofien i flere tusen år, den finnes ikke bare i lærebøkene, men også som en praksis i livet, i form av hvordan man tenker om seg selv og andre. Vi har ingen tilsvarende tradisjon her, kristendommen er mye nyere og handler mye om at Gud bestemmer og vi kan slappe mer av. Kineserne er mer ansvarlige, den store befolkningen må reguleres, og da blir det enda viktigere med selvkontroll, mener Kolstad.

Han har stor sans for kinesernes fokus på selvbeherskelse.

– Jeg er imponert og synes det er fantastisk flott. Kampsportene de driver med handler om disiplin og om ritualer, det er både åndelig og fysisk trening og fokuserer like mye på kontroll av sinnet som beherskelse av kroppen. I Kina anses aggresjon som barnslig og umodent, sier han.

– Folk er mye mer kontrollerte, det er fantastisk lite aggresjon å se blant folk i Kina, selv om det kan skje eksplosjoner i enkelte tilfeller. I Vesten skal vi føle så mye og vise det offentlig også, i Kina er det motsatt. Det betyr ikke at kinesere er mindre følsomme, men følelser er mye mer en privat affære og dempes i offentligheten.

Kineserne tar ut følelsene hjemme, og de kan også bruke kampsporter som et hjelpemiddel til å håndtere og kontrollere aggresjon gjennom selvdisiplin, sier Kolstad.

Bevisst trening

Vinden leker seg på Sjøbadet i heftige kast, og etter treningen inviterer Frode på kinesisk grønn te til de som ønsker noe varmt i kroppen. I tillegg får kursdeltakerne en uventet bonus: En avsluttende oppvisning i taiji av instruktørene. Lydløst og vakkert synkronisert demonstrerer Frode og Tina serier med intrikate, flytende bevegelser. Etterhvert synes gjentakende mønstre. Igjen preges forsamlingen av en andektig stillhet.

– For en kroppsbeherskelse, hvisker en av tilskuerne.

Etter en kvikk piruett blir Frode og Tinas bevegelser mer kampsport-lignende, for så å bli roligere igjen. De gjør øvelsene samtidig, men tilpasser dem også til sin egen kropp ved å være oppmerksomme på sine egne begrensninger.

– Hvordan husker dere alle bevegelsene? spørres det etterpå.

Frode forklarer at det ofte blir mye tenking i starten.

– Senere går bevegelsene mer på autopilot, og da er utfordringen å beholde bevisstheten. Du kan alltid gå dypere inn i treningen og bli stadig mer kjent med kroppen, sier han.

– Ved å være helt tilstede i det du gjør, slipper du taket i stresset i verden rundt deg. Det er dette som er mindfulness, mener Tina og Frode.

Frode legger vekt på at taiji ikke handler ikke om å drømme seg bort. Gjennom pust og kroppsbevissthet skapes en bro til tilstedeværelse i øyeblikket.

– Utfordringen for oss mennesker er å leve her og nå, ikke i fortiden eller fremtiden, legger Tina til.

FAKTA KINESISK KAMPKUNST

Taiji eller tai chi quan, også kalt kinesisk skyggeboksing, er kinesisk kampkunst som bygger på taoistisk filosofi og læren om Yin og Yang, de to grunnleggende krefter i naturen og menneskelivet. Målet med taiji er å oppnå indre harmoni og styrke. Den tidligste formen for taiji kan ha sin opprinnelse hos buddistiske munker som forsvarte rismarkene sine. Taiji drives mest som en avslappende og helsefremmende kroppsteknikk, i form av en rekke nøye definerte bevegelsesmønstre. Bevegelsene utføres rytmisk, rolig og kontrollert, med bestemte fotstillinger og kroppsholdninger. Pusteteknikk er svært viktig.

Taoismen er en av tre store religiøse tradisjoner som har formet kinesisk kultur i de siste 2-3000 årene. Sentralt i taoismen er opplevelse av enhet med «dao» eller «veien», som er den skjulte, hemmelighetsfulle urkraften i tilværelsen. Taoismens åndelige ideal er forankret i en mytisk fortid, da folk levde i enkelhet og i nær kontakt med naturen. Mange forskjellige varianter av taiji finnes i de ulike delene av Kina. Frode og Tinas form for taiji kalles «Chen Man Ching 37 posisjoner Yang stil kort form».

• Qi er det kinesiske ordet for livskraft eller livsenergi. Begrepet er sentralt i det kinesiske taoistiske filosofisk-religiøse system, og i kinesisk medisin, filosofi og kunst. Qi er en rytmisk kraft som gjennomstrømmer alle levende vesener, og den konstante luftstrømmen gjennom menneskekroppen når vi puster, oppfattes som en tydelig manifestasjon av qi. Menneskets qi kan påvirkes å trene kampkunst, av mat og gjennom bruk av akupunktur.

Kilder: Wikipedia.no, snl.no

foto
Fokus og nærvær: Frode Strand Karlsen og Tina Maria Lambert mener taiji kan gjøre deg mer til stede i eget liv. Foto: terje visnes, ADRESSEAVISEN
foto
Strekk som åpner lungene: -Bruk blikket, se ut mot fingerspissene! Foto: terje visnes, ADRESSEAVISEN
foto
Skyggeboksing: -Noen kaller taiji «å lage baller i luften», forteller instruktør Frode. Foto: terje visnes, ADRESSEAVISEN
foto
Reise innover: Taiji kalles også meditasjon i bevegelse. I bakgrunnen Hurtigruta på vei utover. Foto: terje visnes, ADRESSEAVISEN
foto
«Push Hands»: Denne taiji-øvelsen gjøres parvis, og setter begges balanse i fokus. Foto: terje visnes, ADRESSEAVISEN
foto
Morgentrening i parken: En gruppe gjør taiji-øvelser i Longtan Park, Beijing. Foto: GRACE LIANG, Reuters
foto
Taiji-rekord: 14603 entusiaster setter ny verdensrekord for største taiji-demonstrasjon foran Nasjonalteateret i Taipei, 23. november 2003. Foto: SIMON KWONG, REUTERS