Vanligvis gjør jeg meg opp noen kjappe ufrivillige meninger om et menneske ved første øyekast. Dømmende vil noen kanskje si, men jeg prøver samtidig å være åpen for at jeg tar riv ruskende feil. Det føles dessverre tryggest de gangene fordommene stemmer.
Verre er det når mine enkle konklusjoner blir avkledd og ufrivillig avslørt, som lyn fra klar himmel. Mitt første store møte med egne fordommer var hos en kreativ religionslærer på videregående.
Vi skulle lære om rennon-bevegelsen. En religiøs bevegelse som kun er tillatt for kvinner. Som krever at medlemmene går rundt i lange kjortler og dekker til hodet sitt med skaut, og hvor sminke ikke skal brukes. I tillegg har de kun lov til å bosette seg med andre rennon-kvinner. En bevegelse som i dag fortsatt lever i beste velgående i Norge.
Jeg ville vite hvordan så mange kvinner kunne godta å leve på denne måten. Hvorfor var det ingen som reagerte?
Siden da har jeg mang en gang møtt meg selv i rekkehusdøra. I den samme gata som Line og Steinar bor i. De jobber på St. Olavs Hospital som lege og sykepleier. Hvorfor tror de fleste automatisk at sykepleieren er Line? Er du fordomsfull?
Sannheten er at jeg ikke har noen anelse om hva som foregår i ditt hode, men et møte mellom oss ville vært svært preget av hvilken forhåndsinformasjon vi hadde. Slik var også møtet med rennon-bevegelsen.
Jeg begynte å lese meg opp på bevegelsen, deres skikker og krav. Naturlig nok husker jeg i dag kun de mest ekstreme kravene, men det er selvsagt nyanser og variasjoner innenfor bevegelsen. I kulda tenker jeg på at en del av bevegelsen, oppe i Bodø, ikke tillater at kvinnene eier mer enn det de står og går i. Sminke skal som hovedregel ikke brukes, og de må avstå fra mann og barn. Her i Norge.
De mest iherdige har til og med avlagt et løfte om aldri å forlate bevegelsen eller dens bolig – så lenge de lever.
Hvordan kunne jeg aldri før ha hørt om disse kvinnene? Kvinnene jeg så for meg som innesperret i trange kår, i slitte klær og nedbrutt. En bevegelse som har vært aktiv her til lands siden 1800-tallet.
Aha-opplevelsen kom idet jeg greide å ta ett skritt tilbake og se rennon-bevegelsen med nye øyne. Det ukjente kan lett oppfattes som skummelt, og da kan det hjelpe å bevisst legge bort sine fordommer. Andre ganger er det nok at læreren ber deg om å lese et ord baklengs.
Rennon.
Andre tankesteif fra Christer: