Mye er ved det samme på søndre Ilevollen, selv om trikken ikke lenger går på denne siden av parken, gatebredden er utvidet, og skogen av master og skilt har vokst seg stor siden den moderne teknikken fikk innpass her for drøyt hundre år siden.
Hit til vestre ende av Ilaparken, eller Ilevoldsparken som var navnet den gang, kom den elektriske sporveien i 1901. Samtidig kunne beboerne i nybygde villaer og leiegårder knytte seg til det kommunale strømnettet og slik nyte teknikkens fremskritt både ute og inne.
Den store villaen på hjørnet av Ilevollen og Arilds gate, Ilevolden 9, var bygd midt på 1890-tallet og hadde en seksroms leilighet i begge etasjer, med kjøkken og bad og pikerom. Overrettssakfører Olaf Løchen og hans kone Antonie var de første som flyttet inn, mens huset i 1909 var delt horisontalt mellom skipsagent Richard Solem og grosserer Halvard L. Bachke, med tilhørende familier og tjenerskap. Siden overtok en annen skipsagent, Oluf Ruud, leiligheten etter Bachke. Bortenfor, i Ilevolden 7, var det kjøpmann Emil Grønning som residerte. Ilevollen var et «pent» strøk med mange bemidlede familier.
Men i de vanskelige 20-årene kunne også noen av byens bedrestilte få problemer. Villaen på hjørnet ble høsten 1930 solgt på tvangsauksjon for 38 000 kroner. Ny eier ble slaktermester Johan O. Helgesen, som kort etter overdro eiendommen til nevøen, bakermester Reidar Helgesen for samme beløp. Et toetasjes murbygg, tegnet av arkitekt Hermann Semmelmann, ble sammenbygd med villaen, og her åpnet Helgesens Bakeri & Conditori i 1932 med inngang på hjørnet. Etter Reidar Helgesens død i 1971, overtok sønnen, bakermester Reidar Helgesen jr., ledelsen for bakeriet, som var i drift til 1996. Etter dette ble eiendommen overtatt av Bakeriet borettslag og bygd om til mindre leiligheter.
Her finner du mange Før og nå
Med stor ferdsel til og fra byen, var Ilevollen lenge et bra sted å drive handel. Men etter hvert som trafikken økte både i mengde og hastighet, var det ikke lenger like lett å stoppe her for å kjøpe seg et brød. Lenge var det den motoriserte ferdsel som styrte utviklingen i Ila. Midt i 1980-årene ble det tatt grunn fra parken for å gjøre gata bredere, og det ble anlagt flere kjørefelt for å få rushtrafikken til å gli smidigere. I senere år har bilene imidlertid igjen fått mindre plass på søndre Ilevollen, til fordel for gående og syklende, som har fått godt med rom til å bevege seg i langs den gamle husrekken.