Ellers er en god del forandret i det travle bypartiet. Heller ikke brua er den samme. Den første «Bakkbrua» ble vedtatt bygd av bystyret i 1885 og sto ferdig to år etter som ei klaffebru i tre.
Brua var ikke populær blant småhandlerne på Bakklandet, som fryktet stor handelslekkasje til den sentrale del av byen, ikke minst til området Strandgaten (fra 1897 kalt Olav Tryggvasons gate), Søndre gate og Fjordgata som var blitt et stadig viktigere handelsstrøk.
Verksted for ski og kjelker
En av handelsmennene på Bakklandet var Jens P. Rian i Nedre Bakklandet 68, i en tregård som lå rett til venstre når man kom over brua. Han drev i kolonial og fetevarer, vilt, delikatesser, vin, frukt og tobakk og er opphav til navnet Rianhjørnet som fortsatt brukes om dette stedet. Med butikk i nr. 68 og bolig i nabogården, nr. 70, holdt Rian til her frem mot 1910, da begge gårdene ble kjøpt av byggmester Johannes Moe.
Med kontorer – og verksted, bl.a. for ski og kjelker – holdt Moe til i St. Olavs gate 3-7 og ble en stadig mer aktiv aktør i byens bygge- og eiendomsmarked. På Rianhørnet slo han sammen nr. 68 og 70 og reiste en fem etasjer høy murgård, som sto ferdig i mars 1911 etter ett års byggetid. Gården var tegnet av arkitekt Jakob Holmgren og besto av forretningslokaler i 1. etasje og 5-roms leiligheter i de fire øvrige etasjene. I samtiden var det uvanlig at gården var bygd uten gårdsrom og at de bakre værelsene i stedet hadde en «lysgård» med overlys.
En av byens beste i herreklær
I den nye gården ble butikklokalene leid ut til Harald O. Haugers frukt- og sigarforretning og til Brødrene Borøchsteins manufaktur. De siste overlot sitt lokale allerede etter et års tid til Salomon Abrahamsen, som åpnet butikk for herreklær her, i tillegg til sin forretning i Krambugata. Tidlig i 20-årene kjøpte Abrahamsen gården av Moe, og siden har eiendommen, nåværende Innherredsveien 2a, vært kjent som Abrahamsengården, selv om gården ble solgt til ny eier i 1976. Under Heiman Abrahamsens ledelse hadde forretningen da i mange år vært en av byens beste i dameklær.
Skjørt og store hatter
På bildet fra ca. 1915 ses et par eksempler på tidens damemote, med side skjørt og store hatter. Brua var da som nå alltid full av folk og trafikk. I 1901 ble sporveien lagt over Bakke bru og gjorde trafikkbildet enda tettere og travlere. Behovet for ei bredere og mer moderne bru meldte seg, og i 1928 ble trebrua erstattet av ei ny og større i stål. Den ble noe forskjøvet i forhold til den gamle og fikk sine karakteristiske doble lyktepilarer på hver side og store brutårn mot sør.
Den foreløpig siste endringen i området rundt Bakke bru er «Adressabygget» som tidligere i år sto ferdig på tomta etter det gamle Nordre Verft. Snart blir dette fulgt av nye bygg på begge sider av Bakkegata – uten at dette forringer Abrahamsengårdens posisjon som landemerke på Bakklands-siden av elva.