1880-årene var en veksttid i Trondheim, og en av byens mange tiltakslystne personer var byggmester Hans Kunig. Et av hans tallrike prosjekter var Cirkus, som i 1886 ble bygd på hjørnet av Prinsens gate og Gartnergaten, den senere Arkitekt Christies gate. Den runde formen ga klare assosiasjoner til et sirkustelt, og navnet Cirkus levnet heller ingen tvil om hva dette originale huset skulle brukes til. Og hit kom snart både klovner og akrobater, løver og elefanter.
Men Cirkus fikk mange ben å stå på. Huset ble leid ut til en lang rekke formål: Utstillinger, konserter, teaterforestillinger, revyer og møter, før det ble overtatt av Frelsesarmeen som fast møtelokale i 1897. I verdslig bruk kom bygningen igjen i 1910, da den ble overtatt som kinolokale av en av byens private kinodirektører, fotograf Olav P. Skjevlo og hans Biografteatret.
Det nystiftede Studentersamfundet kjøpte Cirkus i 1912, og i de neste 17 årene var dette studentenes sosiale møtested i Trondheim. Dette ble deres «andre hjem», og følelsene for det runde, rare huset var såpass sterke at den samme bygningsformen ble valgt da studentene bygde sitt nye hus på Elgeseter i 1929. Sammenhengen mellom de to runde husene ble tydelig markert, da studentene i sitt siste møte i Cirkus, slo i stykker scenegulvet med slegge og bar plankestubbene over Elgeseter bro, i et opptog med kronprins Olav i spissen.
Mens studentene fylte Cirkus i helgene, fortsatte kinodriften i den manesjeformede salen ellers i uken. I 1919 overtok kommunen Biografteatret og drev det helt frem til 1930. På den tid hadde denne delen av Prinsens gate for lengst blitt byens fremste kinokvarter, med Verdensteatret som nær nabo fra 1911 og Filmteatret fra 1919. Verdensteatrets bygning var også Hans Kunigs verk, en stor og prangende bygning som var Nordens største kinolokale med 1150 sitteplasser. Da kommunen overtok denne kinoen i 1918, ble Verdensteatret og Filmteatret føyd sammen og fikk den karakteristiske buegangen mot Prinsens gate.
I 30-årene spente publikumstilbudet i Cirkus fra boksestevner til religiøse møter. Under krigen brukte tyskerne Cirkus til lager, og så var bygningens dager snart talte. Rivningen skjedde i 1951, i en tid Trondheim ikke visste å verdsette alt av sine historiske verdier, og tomten ble liggende som parkeringsplass.