Sier vi paella, tenker du kanskje bli kjent-kvelder ved bassengkanten på en god gammeldags sydenferie.
Eller du tenker kanskje på endeløse trasketurer i slitne bakgater på jakt etter den ene restauranten på hele feriedestinasjonen der det ifølge ryktet serveres en anstendig paella.
I den sorte gryte: Den spanske gryta smaker sol og varme, uansett årstid.
Alle har smakt dårlig paella, av typen som har blitt stående over varmen en times tid for lenge. Men mange har også minner om den ene gangen vi fikk en virkelig god en. God paella er da også virkelig stas.
For å sikre kvaliteten kan man jo lage den selv. To elementer er essensielle, og det er nærmest en klisjé dette, men uansett sant: Du må ha de beste råvarer - og så må ikke retten varmebehandles for lenge. Server når dette er helt nylaget.
Brunes og kuttes: Brun i panne på begge sider, sett så inn i ovnen på 180 grader i 12-14 minutter.
Men én ting. Det finnes utallige varianter av paella, men tre essensielle ingredienser er det: Ris, safran og skalldyr. Vi har laget en variant dominert av kjøtt, der den lille forekomsten av store reker nærmest er for garnityr å regne. Vi har derfor valgt å bruke det mer nøytrale navnet spansk risgryte.
Kun de beste råvarer: Fra du begynner i rødt med paprika og chorizo, til du ender i grønt, med spinat og persille, gjelder det å velge råvarer på øverste hylle.
Store mengder chorizopølse og kraft med mye smak sørger for en skikkelig smaksbombe som passer minst like godt i en av de bedre norske snøvintre på mange år, som på stranda midt i juli.
Vi bruker risottoris som er verdens beste for å få maksimal smak av gryta, og skal finne oss en lun solvegg der vinteren skal nytes i lange drag.
