Å skrive dagbok er en måte å registrere opplevelser på. Det sier professor Ingunn Hagen ved psykologisk institutt på NTNU.
- Noen skriver dag for dag og holder seg til beskrivelser og fakta. Andre skriver sjeldnere og mer følelsesladet. En del har behov for å få ut sine innerste tanker og følelser, og det kan føles bedre å dele dem med en bok enn et annet menneske. Skrivingen får på denne måten en terapeutisk effekt.
De personlige, intime dagbøkene er nok mer en jentegreie, ifølge Hagen.
- Kvinner er i større grad opplært til å kommunisere det de føler.
Lukket og låst
Dagbøker er en form for betroelseslitteratur med en imaginær leser.
- Denne leseren kan være deg selv senere i livet. Du bruker dagboken som en måte å minne deg selv på hva du gjorde og tenkte da du var yngre.
Den klassiske dagboken er lukket og låst.
- Det er noen som har sammenlignet blogger med dagbøker. I en blogg deler du imidlertid bevisst din glede og smerte. Når du skriver dagbok slipper du å forholde deg til andre.
1500 privatarkiver
- Dagbøker er spesielle dokumenter fordi enkeltmenneskene bak dem ofte deler sine egne tanker og opplevelser, sier Eirik Andersen.
Han er ansvarlig for privatarkivene ved Statsarkivet i Trondheim.
- Det finnes også offentlige dagbøker fra for eksempel fengsler, men de inneholder svært få meninger eller vurderinger, forteller Andersen.
I den gamle bunkeren oppbevares det stort sett offentlige, statlige dokumenter. Men i underkant av 1500 små og store privatarkiver har likevel fått plass i hyllene.
Ingen oversikt over skatter
De fleste privatarkivene består av materiale fra gårder, slekter, bedrifter, lag eller foreninger, og de oppbevarer også noen personlige dagbøker.
- Vi tar vare på enkelte private arkiver, fordi vi ønsker å dokumentere en helhetlig samfunnshistorie. Men har ingen oversikt over hvor mange potensielle historiske skatter som finnes i norske hjem og er helt avhengige av at folk kommer til oss med et ønske om å ta vare på sin egen historie.
Eksempelvis oppbevarer Statsarkivet dagboken etter Harald Sørhøy. Han var en soldat som tjenestegjorde i Narvik under andre verdenskrigen. Dagbøker etter Deinboll-familien er også gitt til Statsarkivet. De skildrer deler av den norske motstandskampen under krigen.
- I slike tilfeller er de personlige dagbøkene gode historiske kilder som kan korrigere eller utfylle historiebøkene, men som oftest er de mer kuriøse fortellinger, sier Andersen.
