Admiralsgatan, en tidlig vinterkveld: Det var her, ved busstoppet, at 16 år gamle Ahmed Obaid for ett år siden ble drept, skutt i hodet flere ganger. Det er rolig i gatene her når vi triller i retning Rosengård Centrum, det store kjøpesenteret, men på netthinnen har vi fortsatt bildene av biler satt i brann og ungdommer som bombarderer politi og brannfolk med steiner. Av gjengdrap og narkotikasalg mellom boligblokkene, av en bydel i fullstendig oppløsning, helt på utsiden av det svenske samfunnet.

Det er slik vi kjenner Rosengård, det trøstesløse Rosengård, og derfor triller vi inn på den halvtomme parkeringsplassen foran senteret med en viss uro i kroppen. Beboerne er sikkert ikke vilt begeistret for slike som oss, som jevnlig strømmer til bydelen hele tiden for å male videre på det samme bildet.

En ung kvinne bak rattet i en gulfarget VW Polo av eldre dato svinger inn ved siden av oss. Vi spør hva hun synes om å bo i Rosengård.

- For å være helt ærlig så liker jeg det ikke. Det er for mye bråk, svarer kvinnen, som heter Diana Ismaej.

- Jeg har flere ganger hørt skudd om natten.

Hun har bare bodd her et halvt år. Det lot seg ikke gjøre å finne en leilighet andre steder, men hun vil under ingen omstendigheter stifte familie i Rosengård, det sverger hun på.

- Det er ikke et bra sted for barn å vokse opp. Så nei, jeg vil ikke bli boende, sier Diana.

Ved inngangen til supermarkedet City Gross står Zarina Izmagiq og venter på oss. Hun er født i India, men ble adoptert av et svensk par da hun var tre år. Det er 32 år siden, regner hun seg frem til. Zarina vil gjerne vise oss rundt. Det går raskt opp for oss at hun er ganske glad i Rosengård, hvor hun har bodd de siste åtte årene.

Hun bor i en fireroms leilighet i den delen av området som heter Törnrosen, noen hundre meter lengre vestover. Fra balkongen sin kan hun se ned på stedet der man snart skal gå i gang med å reise et kjempetårn som har fått navnet Culture Casbah. Ordet «casbah» er hentet fra en gammel festning i Algerie. Det er noe man kaller de labyrintiske bydelene i tradisjonelle arabiske byer.

Vi snakker om 23 etasjer med kontorer, butikker og leiligheter. Det blir samtidig mer enn bare et tårn. På begge sider av den nye skyskraperen skal lavere bygninger med 200 lekre leiligheter slynge seg inn mellom de eksisterende boligblokkene i Rosengård. Som en organisk struktur i et landskap av betongklosser. Alt tegnet av den danske arkitekten Lene Tranberg.

Et viktig ledd i milliardprosjektet er en togstasjon som Malmös borgermester tok det første spadetaket til for tre uker siden. Allerede om et års tid kan man komme inn til sentrum i løpet av to-tre minutter.

- Målet er at Rosengård skal være en trygg, ettertraktet og sentral del av Malmö, proklamerer det nyetablerte boligselskapet som skal realisere Culture Casbah.

På den andre siden av Øresund varslet danskenes statsminister, Lars Løkke Rasmussen, i sin nyttårstale en mer brutal linje i kampen mot det man kaller parallellsamfunn.

- Vi skal sette et nytt mål om å avvikle gettoene helt. Noen steder ved å bryte opp betongen og rive ned bygninger. Spre innbyggerne og huse dem i forskjellige områder, sa Løkke.

Vi har dratt til Malmö for å bli klokere på hva svenskene holder på med.

Nå fører Zarina Izmagiq oss forbi kjøpesenteret med alle sine gullsmeder, valutakontorer, frisører, grønnsakboder og orientalske supermarkeder, og videre inn mellom noen høye, grågule boligblokker. Til delen av Rosengård som har fått navnet Herrgården.

- Folk trives her, sier Zarina.

- Men en del føler også at det er mange krav og mye kontroll her. Sverige er ikke det de regnet med. Integrering er viktig, men svenskene må også hjelpe til og ikke bare være mistroiske. Jeg har selv slitt med å bli akseptert.

Herrgården har rykte på seg for å være det tøffeste strøket i Rosengård. Akkurat nå som vintersolen skinner ned mellom blokkene virker det imidlertid stille og rolig her. Vi stanser og ser på en lekeplass og et fargesprakende veggmaleri av en muskuløs mann som løfter vekter.

Så hører vi et brak. Var det et skudd?

- Nei, nei, det var bare noen gutter som kastet en kinaputt etter oss.

De dukker fnisende opp på en altan i tredje etasje.

Velkommen til Rosengård.

Mistroiske svensker

Vi trenger ikke snakke med særlig mange beboere i Rosengård for å avdekke at de færreste har hørt om tårnet og de nye boligene man har planlagt å bygge midt i strøket deres. Informasjonen har mildt sagt vært sparsom. Og utelukkende på svensk, forteller Zarina.

Selv har hun sendt mail direkte til politikere og Malmös store kommunale boligselskap MKB for å bli klokere. Uten særlig hell.

- De mener at Culture Casbah skal være et forbilde for hele landet. Men jeg har vært veldig bekymret for hva som skulle skje, sier hun.

MKB har eid mesteparten av Rosengård, men solgte i fjor 1660 leiligheter til det nystiftede selskapet Rosengård Fastigheter AB. Pris: ca. en milliard svenske kroner. MKB utgjør selv en fjerdedel av det nye selskapet, som ellers består av tre private boligselskaper som også eier en fjerdedel hver.

Foruten å bygge Culture Casbah er det tanken - senere - å renovere de eksisterende boligblokkene, som man ikke har gjort mye med siden de ble oppført i 1960- og 1970-årene. Zarina bor i en av de 1660 leilighetene som plutselig har fått ny eier.

- Hva kommer til å skje? spør hun ut i luften, mens vi rusler rundt i Herrgården.

- Hvor høy blir husleien? Selv hvis de bare øker leien litt blir jeg nødt til å flytte.

Hun måtte avslutte informatikkstudiene fordi hun gikk på en psykisk smell. Det hadde noe å gjøre med mannen hun var gift og hadde to barn med. Nå bor hun alene med datteren og sønnen på ni og ti år, og regner med snart å motta uførepensjon.

Kanskje går alt ut på å få de nåværende beboerne til å flytte fra Rosengård, funderer Zarina.

- Man vil ha inn folk med litt mer penger og mer svensk bakgrunn. Jeg synes det er veldig fint å blande folk, men ... man merker at de gjerne vil ha oss vekk.

Om å bygge en bro

Det stemmer ikke at det handler om å få de nåværende beboerne til å flytte, insisterer Katrin Stjernfeldt Jammeh, Malmös sosialdemokratiske borgermester, og en av dem som har lagt ned mest innsats for å gjøre Culture Casbah til virkelighet.

Vi har tatt heisen opp til det romslige hjørnekontoret hennes i rådhusets åttende etasje. Her har man en prektig utsikt over Malmö, men kontoret er vendt slik at man ikke kan se Rosengård. Det tar imidlertid bare sju minutter å sykle dit nedover Amiralsgatan, forteller hun.

- Det ligger veldig nært. Men samtidig er det noe ved det fysiske miljøet i Rosengård som gir følelsen av at man forlater sentrum. Det er jo en forstad som ligger i sentrum.

For henne handler Culture Casbah om å bygge bro mellom Malmö og Rosengård. Skape en hel by.

Nå har kommunen i det ene tiåret etter det andre «pumpet hundrevis av millioner» inn i alskens sosiale prosjekter, som riktignok har løftet mange mennesker ut av arbeidsløshet og annen elendighet.

- Men når man har fått seg jobb flytter man fra Rosengård, sier Katrin Stjernfeldt Jammeh.

- Individene flytter. Og så pumper vi inn enda flere millioner. Vi har ikke oppnådd en varig endring av strukturen.

Når Culture Casbah kommer, behøver ikke folk lenger flytte vekk så snart de får mer luft under vingene. De kan flytte til noe bedre i samme område. Noe mer tiltalende.

På lang sikt er det også ambisjonen å få folk utenfra til å flytte inn i det nye strøket i Rosengård. På arkitektenes fremtidstegninger ser det virkelig lovende ut. Med hyggelige hager og nesten utelukkende befolket av mennesker med lys hud.

- De nye leilighetene blir vel dyrere enn de eksisterende?

- Absolutt. Alt nytt er dyrt, bekrefter borgermesteren.

- Blir de gamle leilighetene også dyrere?

Katrin Stjernfeldt Jammeh sukker, før hun sier:

- Altså, det er klart at hvis området blir mer attraktivt på lang sikt, vil jo det påvirke markedsprisene generelt.

- Det høres ikke så forlokkende ut for dem som ikke har råd til å betale høyere husleie?

- Nei, men det handler ikke om å øke husleien til de som allerede bor der. Det er slett ikke ambisjonen. Man renoverer bare vinduer og vannrør og den slags, mens leietakerne fortsatt er der. Det vil ikke for alvor få leien til å stige.

- Hva synes du om at man i Danmark vil rive gettoer?

Å rive den slags områder i Sverige ville være en enorm sløsing av ressurser fordi vi trenger disse boligene. Og de er fullt ut funksjonelle, sier Katrin Stjernfeldt Jammeh.

- De trenger bare å bli renoverte. Og man behøver å utstyre områdene med butikker og bedrifter. River man dem ned, vil man stå igjen med en masse mennesker som ikke har råd til å flytte inn i nybygde boliger. Det løser liksom ikke problemet.

Rosengård er ikke Sverige

I utkanten av Herrgården løper fire gutter rundt og spiller fotball. De har bosniske røtter. En av dem trekker seg ut på sidelinjen med en forklaring om at de tunge vinterstøvlene hans dessverre ikke egner seg til fotball.

Er jeg forresten klar over at fotballhelten Zlatan Ibrahimović også har bosnisk blod i årene? forhører han seg. Jo, nikker jeg. Selvfølgelig vet jeg litt om Rosengårds største - og kanskje eneste -

verdensstjerne.

- Han er riktignok halvt kroat, men likevel …, sier gutten som fyller 12 år i oktober og har lysegrå øyne. Navnet hans er Semir Cahut.

For et par måneder siden flyttet Semir Cahut med foreldrene sine fra Rosengård til et av Malmös roligere bydeler. Han byttet også skole. Det var for mye bråk her i Rosengård, forklarer Semir. Skyting og sånt.

- Men jeg likte godt å bo her. Det var helt okay. Og jeg savner vennene mine, sier han og nikker ut mot fotballspillerne.

- Og farmoren min bor fortsatt rett her borte.

Det er gutter som disse man burde satse alt på, mener journalist og forfatter Lars Åberg. I sin siste bok «Framtidsstaden» dissekerer han nådeløst sin tidligere hjemby Malmö, hvor han bodde i nesten 60 år.

Lars Åberg liker i og for seg ideen om å bygge Culture Casbah. Det er sårt behov for nye boliger i Malmö. Og hvorfor ikke prøve noe nytt når alle forsøk hittil på å gjøre Rosengård til en del av Sverige har slått feil?

Samtidig finnes det ifølge ham et mer presserende problem: Skolene.

- På skolene i Rosengård går det ikke lenger barn som snakker svensk hjemme. Det er egentlig et mye større fremtidsproblem enn boligene, sier Lars Åberg på telefon fra Stockholm, hvor han flyttet for tre år siden.

Faktisk kan man si at barna i Rosengård slett ikke bor i Sverige. De lever et sted hvor svenskene er fremmede, og hvor Sverige bare er til stede i periferien i form av sosialarbeidere, politifolk, sikkerhetsvakter og lærere. Bortsett fra at lærerne nå flykter fra skolene i hopetall.

Og hva med de kommende leilighetene i Culture Casbah? Lars Åberg tviler på at pengesterke folk fra andre deler av Malmö vil flytte til Rosengård. Hvis de har råd til en dyr leilighet vil de heller bo nærmere Øresund, tror han.

Så det ender nok med at man må leie ut de nye boligene til det vanlige Rosengård-klientellet, spår Lars Åberg. Med betydelige husleietilskudd fra kommunen.

Zlatans hjerte

Det er første gang man i Sverige satser på å bygge seg ut av segregering.

- Culture Casbah er et interessant eksperiment som savner motstykke, forklarer samfunnsforsker Martin Grander til oss i en mail.

Han skriver på en doktoravhandling om hva de offentlige boligforeningene betyr for ulikhetene i boligsituasjonen. Om eksperimentet vil fungere, om Rosengård virkelig vil få en bedre «sosial miks» og smelte sammen med resten av Malmö, har han vanskelig for å svare på.

Forskning viser at det går bedre for fattige og arbeidsløse mennesker hvis de bor sammen med folk med bedre levevilkår. Man kaller det «naboeffekten». Samtidig finnes det også forskning som tyder på det motsatte.

Andre forskere har funnet ut at folk fra sosialt utsatte områder, som kommer i arbeid og får mer penger i hendene, uansett flytter vekk fra gettoen. Også selv om den forbedres.

- Det er imidlertid helt klart at det ikke er nok å bygge nytt for å minske segregeringen. Segregering er i bunn og grunn et problem som handler om ulike levevilkår, mener Martin Grander.

Fysiske forbedringer av boliger og infrastruktur kan absolutt bidra til å skape bedre forutsetninger.

- Men man må også skape forutsetninger for at folk kan møte hverandre. Det er ikke nok at man bygger hus til forskjellige målgrupper som er stilt opp ved siden av hverandre.

Zarina Izmagiq har ledet oss til Törnrosen, hvor hun selv bor. Og hvor Culture Casbah-tårnet skal reises. Hun skal vise oss Rosengårds største turistattraksjon: Ballbingen som Zlatan har skjenket barndomsstrøket sitt - med generøs støtte fra utstyrsprodusenten Nike.

Zlatan Court, står det med gullbokstaver på det svarte treverket. Et avtrykk av hans bare føtter, størrelse 47, er for evig og alltid nedstøpt i en stjerne ved inngangen. På en bronseplate står det skrevet:

«Her finnes hjertet mitt. Her finnes historien min. Her finnes spillet mitt. Ta det videre.»

Hvis det ikke hadde vært så kaldt i dag kunne det ha vært fullt av turister her, forteller Zarina. De kommer i store busser for å oppleve stedet. Snart kan de ta toget, for den nye stasjonen kommer til å ligge bak blokken der borte.

Det er viktig for Zarina å vise oss de gode sidene av Rosengård. Det er mange av dem, synes hun, og ramser opp en masse prosjekter og foreninger. Det finnes også en musikkfestival i Rosengård.

- Man snakker mye om skuddvekslinger og den slags, og det kan selvfølgelig forekomme. Men det er liksom ikke verre enn andre steder. Altså, jeg har aldri vært redd, sier Zarina.

- Det er slitsomt når folk ikke vil besøke meg fordi de er redde for at det skal skje et eller annet.

- Hvordan er det å bo et sted alle snakker stygt om?

- Jeg synes det er trist. Men det er oftest mennesker utenfra som snakker stygt om oss. Folk som aldri har besøkt Rosengård.

De fattiges tårn

Rosengård har hatt et dårlig rykte på seg nærmest helt siden området ble bygd. Og det har ikke blitt bedre. En stigmatisert bydel, kaller Peter Parker det, og han er ekspert på den slags.

Vi finner ham nede på havnen i en nokså nybygd avdeling av Malmö Universitet. Han er sosialantropolog og forsker blant annet på hvordan man kan forvandle et brennemerket område som Rosengård.

Vi setter oss inn i et lite møtelokale med utsikt til den 55 etasjer høye skyskraperen Turning Torso, kjennetegnet på den velstående delen av Malmö.

Kan Culture Casbah ha en sjanse for å avstigmatisere Rosengård? undrer vi.

- En sjanse, ja, svarer Peter Parker.

- Men om det kommer til å skje? Det er ikke særlig mye som tyder på det, slik prosjektet ser ut i dag.

Det finnes gode sider ved prosjektet skynder han seg å tilføye. Togstasjonen fremfor alt. Den vil helt sikkert få stor betydning. Dessuten anla man for noen år siden et dynamisk lite torg med små butikker nær stedet hvor tårnet etter planen skal bygges. Bennets Bazar heter plassen, som har bidratt til å skape et litt annet bilde av Rosengård.

Han farer opp av stolen, og på en tavle lager han en rask skisse av denne delen av Rosengård. Bennets Bazar. Zlatan Court. Stasjonen. Og her kommer Culture Casbah.

- Man kan si at vi nå løfter området med et nytt symbol. Men hvor er menneskene? Slik jeg ser det finnes det jo ingenting i dette nye prosjektet som løfter frem menneskene som bor der.

- Du mener at det er laget for noen andre?

- Ja, for andre. Nettopp!

For noen med mer penger enn de som allerede bor i Rosengård, mener han mer presist.

Peter Parker vil ikke utelukke at Culture Casbah kan bygge bro til resten av Malmö, men han tviler på at folk som plutselig får bedre levevilkår velger å bli boende i Rosengård bare på grunn av de nye bygningene. Det eneste Parker mener virkelig ville gjort Rosengård-beboernes liv bedre, ville vært om boligstandarden i hele området ble løftet.

- Det er jo i høy grad et symbolsk byggeprosjekt. Et forsøk på å fjerne stigmatiseringen av Rosengård.

- Kan det ikke ha en positiv effekt bare å vise at man gjerne vil investere i Rosengård?

- Jo. Symbolhandlinger er viktige, men kun hvis de kobles til noe innhold. Hvis man koblet det til et virkelig løft av området, så kan det være noe i det. Det finnes en historisk forklaring på hvorfor noen synes at Rosengård skal ha et tårn. Da man i sin tid bygde alle de nye bygningene i Vesthavnen, med Turning Torso som det imponerende midtpunktet, ble det kritisert av flere som mente området kun var for de rike. Allerede der fødtes tanken om at man også skulle gjøre noe for de ...

- For de fattige?

- Ja, det skulle være balanse. Man måtte vise at man også gjør noe i de andre områdene.

- Så dette er de fattiges Turning Torso?

- Ja, sånn tror jeg faktisk det er, sier Peter Parker.

Så tar han en svamp og visker ut hele Rosengård fra tavlen på kontoret sitt.

foto
- Folk trives her: Zarina Izmagiq har bodd i Rosengård i åtte år og er glad i bydelen, men er engstelig for de nye planene. Foto: MADS NISSEN, Politiken
foto
Foto: MADS NISSEN, Politiken
foto
Foto: MADS NISSEN, Politiken
foto