Endelig, sier vi i Ville veier som har vært opphengt i melkeramper i mange år. Ekstra artig er det at Ane så å si vandrer i våre fotspor når hun registerer melkerampene i Selbu.

Med utgangspunkt i Adressas reportasjer og bilder har hun tatt for seg rampe etter rampe i en sommerjobb litt utenom det vanlige. Vi har en avtale om å møte henne på rampa til John Velve ved Evjegjerdet. Det er lett duskregn, så vi setter oss på benken under taket på det som utvilsomt er en av de fineste melkerampene i bygda.

- De fleste ser litt rart på meg når jeg går løs på de gamle rampene med målebåndet, men mange synes det er flott at noen bryr seg, og jeg ser at noen har restaurert rampa siden dere var her for fem år siden. Folk har alle slags minner fra rampetida og det er tydelig at det ikke bare var melkelevering som foregikk her!

Selvsagt går Ane Lefstad mye grundigere til verks enn vi kulturvern-amatører. Mens vi i løpet av en sommerdag i 1999 tok en håndfull bilder og skriblet ned noen notater i blokka om hver rampe, bruker Ane gjerne en hel dag på hver av dem. Vi lar oss imponere når hun viser fram sine tegninger. Pinlig nøyaktige blyantstreker på millimeterpapir. Her er hver bordbit omhyggelig kartlagt og hver minste skjevhet målt opp med vater og loddesnor.

Men så er da Skaun-jenta heller ikke noen amatør, men sisteårs arkitektstudent. Når hun er ferdig ved NTNU neste sommer, ser hun gjerne for seg en jobb med bygningsvern. Vi har kikket henne i kortene og gir en kommende arbeidsgiver vår anbefaling! I alt har Ane registrert 15 ramper i Selbu og én i Tydal. I melkespannenes glansdager må det ha vært opptil to hundre av dem her.

Selbu er den kommunen i Sør-Trøndelag med flest overlevde eksemplarer. Den kunne like gjerne kalt seg "melkerampeland" som "lykkeland". Et fint sted å starte når fylkeskommunen nå vi ha med melkerampene på handlingsplanen for kulturminner. Ane er ikke bare ute etter å studere de tross alt få rampene som står igjen, hun prøver også å kartlegge de som er borte.

- Jeg har hatt med meg mang en selbygg på kjøretur for å lete opp gamle rampetomter. Ved hjelp av GPS kartfester hun både overlevde og utraderte melkeramper. Ane og jeg hopper ned av rampa, og før Ville veier kjører videre i volvoen, får hun overlevert et sett med bilder av alle rampene vi registrerte for fem år siden. En fornøyd melkerampeforsker kan nå studere hva et halvt tiårs aldring har gjort med sine objekter.

Oppdragsgiver er fylkeskommunen der Finn Damstuen er blant de som skal vurdere hva som skal skje videre når Ane har levert rapporten sin.

- Kulturspor fra vår nære fortid blir gjerne oppfattet som noe mindreverdig og de forsvinner ofte før en rekker å gjøre noe. Men nettopp det som er nært i tid, har mange av oss et forhold til. Hvis vi klarer å inspirere enkeltpersoner, interessegrupper og kommuner til å engasjere seg, har vi en sjanse til å redde melkerampene og andre anonyme anlegg.

Damstuen gjør det klart at melkerampene må inn i handlingsplanen og ser gjerne at enkelte av dem blir fredet, slik at de er sikret for fremtiden.

- Det dere gjør i avisa får da ettervirkninger, det er ikke sikkert det er så vilt når det kommer til stykket, sier han.