Bra sted å sitte?

- Bra og bra. Jeg sitter og venter på å begynne på jobb. Jeg så feil på klokka, sier Daniel Leander Kolden.

Ventet lenge da?

- To timer. Enda skal jeg vente i 45 minutter til. Vi har en app som viser når vi skal begynne. Da jeg kikket på den i morges viste den at jeg startet klokka 10, men da jeg kom opp hit til City Syd sto det at jeg begynte klokka ett! Jeg vet ikke hva som skjedde, jeg.

Les også: Busskjendis og sothøne

Les også: Bursdag for Ava - men noe mangler

Hvordan takler du det, da?

- Det er jo irriterende. Men det går greit. Så lenge jeg har noe å høre på, så går det fint.

Hva er det du hører på?

- Tame Impala.

Perfekt til kjøpesenteret som fyker forbi?

- Njaaas. Jaja, de kler hverandre ganske godt.

Du benytter ikke anledningen til litt julehandel?

- Vi kjøper ikke julegaver lenger i min familie. Vi har blitt såpass mange at vi har bestemt oss for å droppe det.

Hvor mange er dere?

- Til sammen? Ja, skal vi se. Vi er 14, nei 15 stykker til sammen.

Da skal dere kanskje ha en storstilt julefeiring?

- Nei. Egentlig ikke. Jeg er ikke noe feire-menneske, så jeg skal jobbe her på julaften.

Javel?

- Ja, nei. Det er like fint det, vel?

Nåja. Hva mener du med at du ikke er et feiremenneske?

- Jeg feirer ingenting. Jeg har aldri feiret bursdag heller.

Aldri?

- Nei, aldri. Jeg har aldri følt noe behov for det.

Altså. Feiret du ikke bursdager da du var barn heller? Hvorfor ikke?

- Nei, hvordan skal jeg svare på det. Det var ikke noe tema?

Men du var vel i bursdagsselskap hos andre?

- Jada, det var jeg. Det var ikke noe forbud sånn sett.

Opplevde du det som veldig eksotisk?

- Tja. Jeg hadde jo alltid lyst til å dra i bursdag, i hvert fall. Men jeg fikk ikke noe behov selv.

...

- Jaja. Jeg innrømmer det. Jeg har lyst til det, altså. Jeg må vel feire bursdag en gang.

Se der ja! Og hvordan er selve drømmebursdagen?

- Det må være å gå en lang tur i fjellet sammen med de nærmeste.

Ikke kake og gaver?

- Nei. Det blir vel litt overfladisk?

Kanskje det. Men du, hvor er du fra?

- Jeg kommer fra Rakkestad.

Hvar gjør du her i Trondheim?

- Jeg jobber på Teknikkmagasinet.

Men du flyttet ikke hit for å jobbe der?

- Nei. Jeg flyttet hit for å studere. Men det ble ikke helt som jeg hadde tenkt.

Hvilket fag var det du prøvde deg på?

- Fonetikk.

Vi kan kanskje si at det hørtes bedre ut enn det var?

- Ja. Jeg hadde ingen interesse for det, viste det seg. Men jeg tenker å begynne på studier igjen etter jul. Noe statsvitenskap-ish.

Hallo - det er På benken-redaksjonen som ringer her. Det viste seg at intervjuet kommer på trykk på nyttårsaften. Da skal du vel feire?

- Nei! Alle jeg kjenner har dratt fra Trondheim da. Dessuten brukte vi uansett ikke å feire nyttårsaften noe særlig hjemme.

Jeg må spørre: Er dere Jehovas vitner eller noe sånt?

- Neineinei. Vi er veldig langt fra å være religiøse. Vi feirer bare ikke spesielt mye. Men jeg har vært på nyttårsfeiring i Oslo som voksen. Så jeg vet hva det går ut på.

Hva skal du gjøre på nyttårsaften i år?

- Det vet jeg ikke.

Men jeg går ut fra at du anerkjenner merkedagen? Har du noen spådommer for det nye året? Ser det mørkt eller lyst ut?

- Jeg er jo veldig spent med tanke på valget i USA. Jeg kommer til å følge nøye med de første hundre dagene.

Hvordan tror du det går?

- Jeg håper jo at Trump kan gjøre en grei jobb, men når jeg ser de folkene han velger til å være rundt seg, blir jeg jo usikker. Jeg lurer for eksempel på om han kommer til å holde løftene han har gitt til folket sitt. Det tviler jeg på.

Men han er vel en type som feirer nyttårsaften, ikke sant?

- Ja - det vil jeg tro! Det gjør han helt sikkert.

Hva er din verste frykt for året som kommer?

- Jeg frykter en ny kald krig. Jeg gjør vel det. Selv om jeg ikke tror helt på det heller.

Og det beste?

- Nytt år, nye muligheter! Jeg håper det blir spennende å få sett mye nytt i hele landet. For eksempel håper jeg å få tid til å gå mye i fjellet. Og så håper jeg de største maktene vil se mer alvorlig på klima-avtalene.