Direktør Erik Jondell ved Eidsvoll 1814 er selv svært glad i Nordahl Griegs kraftfulle dikt fra de dramatiske maidagene i 1940. Men om flaggstangen ved Eidsvollsbygningen virkelig sto naken og flaggløs da forfatteren fremførte sitt nasjonalpatriotiske dikt i Ishavsbyen er i dag, 75 år etterpå, høyst uvisst.
Påstander om flagging
Spørsmålet har vært reist ved ulike anledninger. Vi har også sjekket kildene våre. Men vi finner ikke noe sikkert svar, sier Jondell.
Han er kjent med at noen har ment å vite at det ble flagget på Eidsvoll på den første nasjonaldagen under tysk okkupasjon. Men bilder eller øyenvitner som kan bekrefte en slik påstand, er ikke å oppdrive.
Vi får overlate spørsmålet til forskerne, sier direktøren, som ikke synes at denne uvissheten tar kraften vekk fra Griegs flotte dikt.
Gudmund Skjeldal som publiserte Nordahl Grieg-biografien «Diktaren i bombeflyet» i 2012, er heller ikke kjent med at det har vært noen diskusjon om hvorvidt diktet «17. mai 1940» beskriver faktiske forhold på Eidsvoll.
Grieg var i Tromsø den aktuelle dagen og visste nok ikke om det ble flagget ved Eidsvollsbygningen, sier han.
Erik Jondell vet ellers at museumslokalene på Eidsvoll var åpne og tilgjengelig for publikum utover sommeren 1940. Men etter hvert som Norges nye styre strammet grepet i forhold til nasjonale ytringer av alle slag, ble Grunnlovs-museet på Eidsvoll liggende nærmest i dvale, og virket så godt som glemt fram til maidagene 1945.
Vi har inntrykk av at verken tyskerne eller NS våget å «bruke» eller røre Eidsvoll. Mens det var naturlig for NS å bruke Stiklestad og olsok-tradisjonen, så var det jo langt mer problematisk å bruke Eidsvollsbygningen – for den og 17. mai var jo så uløselig knyttet til et «fritt folk», sier Jondell, som ellers er orientert om at tyske myndigheter ikke gikk ut med noe generelt flaggforbud før 17. mai 1940.
Om flagging i Trondheim
17. mai 1940 kunne også Adresseavisen meddele følgende til sine lesere: «Fra autoritativt hold meldes det at rikskommissæren for de hærsatte områder i Norge har meldt til administrasjonsrådet i rett tid om at det ikke var noe i veien fra tysk side for at 17de mai kunde høitideligholdes på vanlig vis. Heller ikke har man fra tysk side noe imot at det flagges på hel stang ...» Og videre: «Administrasjonsrådet har imidlertid funnet at som situasjonen nu er, må en se bort fra å høitideligholde den 17de mai, som da bør være vanlig arbeidsdag.»
I avisens usignerte omtale av 17. mai-markeringen 18. mai 1940 ser det ut til at Trondheims befolkning tok administrasjonsrådets oppfordring om en dempet feiring av nasjonaldagen på stort alvor: «Butikkene var åpne som på en almindelig dag, flaggstengene sprikte ufattelig stygge og nakne mot blået, det var ingen musikk, intet av nasjonaldagens lette, lyse preg.» Og: «Det vi savnet mest var det som alltid er dagens vakreste eventyr: barnetoget. Alle de tusener festklædte barn med flagg i hendene og sang i strupene... I år var det næsten ikke et barn å se i gatene – å, hvor vi savnet dere, barn!»
Pressesensuren ble strengere etter hvert. Kommentarer preget av nasjonale holdninger, som over, ble snart helt borte fra norske aviser.
Nordahl Griegs dikt
«17. mai 1914», også kjent som: «I dag står flaggstangen naken», ble skrevet av Nordahl Grieg i lugaren på en av fiskeskøytene som fraktet deler av Norges Banks gullbeholdning fra Frøya til Tromsø i maidagene 1940.
9. april 1940 sluttet Grieg seg til de norske styrkene, og deltok under den svært farefulle gulltransporten fra Oslo til Molde og videre sjøveien til Tromsø. Der ble gullet lastet over i den britiske krysseren Enterprise. Grieg fulgte med gullet og krysseren til Storbritannia hvor han ble utdannet til offiser. Han ble selv drept i et flytokt over Berlin 2. desember 1943, og kom ikke tilbake til Norge slik han lovet i diktet fra 17. mai 1940: «Vi er så få her i landet; hver falden er bror og ven. Vi har de døde med oss den dag vi kommer igjen.»
I morgen skal nasjonaldagen feires på tradisjonelt vis med hornmusikk og flagget til topps ved Eidsvollsbygningen. Kanskje får også de frammøtte ved kveldsarrangementet høre Nordahl Griegs egen stemme når han leser: «I dag står flaggstangen naken blant Eidsvolls grønnende trær...». Erik Jondell har planer om en slik markering, 75 år etter urframføringen.
Om lyrikerens skildring av den nakne flaggstangen er diktning eller fakta, er etter hans mening helt uvesentlig.
Administrasjonsrådet var det sivile styringsorganet i den tyskokkuperte delen av Norge fra 15. april til 25. september 1940, opprettet av Høyesterett for å lede den norske siviladministrasjonen da det viste seg at Vidkun Quislings kuppregjering manglet støtte både hos tyskerne og i det norske samfunnet.
17. mai 1940
I dag står flaggstangen naken
blant Eidsvolls grønnende trær.
Men nettopp i denne timen
vet vi hva frihet er.
Der stiger en sang over landet,
seirende i sitt språk,
skjønt hvisket med lukkede leber
under de fremmedes åk.
Der fødtes i oss en visshet,
frihet og liv er ett,
så enkelt, så uundværlig
som menneskets åndedrett.
Vi følte da treldommen truet
at lungene gispet i nød
som i en sunken u-båt;
vi vil ikke dø slik død.
Værre enn brennende byer
er den krig som ingen kan se
som legger et giftig slimslør
på bjørker og jord og sne.
Med angiverangst og terror
besmittet de våre hjem,
Vi hadde andre drømmer
og vi kan ikke glemme dem.
Langsomt ble landet vårt eget,
med grøde av hav og jord,
og slitet skapte en ømhet
en svakhet for liv som gror.
Vi fulgte ikke med tiden,
vi bygde på fred, som i tross,
og de hvis dåd er ruiner
har grunn til å håne oss.
Nå slåss vi for rett til å puste
vi vet det må demre en dag
da nordmenn forenes i samme
befriede åndedrag.
Vi skiltes fra våre sydpå,
fra bleke utslitte menn.
Til dere er gitt et løfte;
at vi skal komme igjen.
Her skal vi minnes de døde
som ga sitt liv for vår fred,
soldaten i blod på sneen,
sjømannen som gikk ned.
Vi er så få her i landet;
hver falden er bror og ven.
Vi har de døde med oss
den dag vi kommer igjen.
Lest over radioen
fra Nord-Norge
17. mai 1940.
Nordahl Grieg (1902 - 1943)
• Norsk journalist og forfatter, født i Bergen.
• Reiste tidlig til sjøs og debuterte med diktsamlingen: «Rundt Kap det gode haab» i 1922. Vakte også oppsikt med debutromanen «Skibet gaar videre» i 1924.
• Studerte språk ved Universitetet i Oslo og jobbet samtidig som journalist.
• Var på flere lange utenlandsopphold bl.a. i Kina, Spania og England og produserte reisebrev, dikt og essay fra reisene sine.
• Ble overbevist kommunist under et opphold i Sovjetunionen fra 1932 til 34.
• Særlig kjent for sin lyrikk, bl.a. «Til ungdommen», «Flagget» og «17. mai 1940», samt skuespill: «Nederlaget» og «Vår ære og vår makt».
• Deltok som krigskorrespondent under et bombetokt over Berlin 2. desember 1943. Flyet han satt i, ble skutt ned, og Grieg omkom.
Kilde: Store norske leksikon