15 000 soldater fra 14 land har herjet i Trøndelag under Cold Response-øvelsen, som varer til 22. mars. PST har advart mot russisk spionasje, og Erna Solberg har bedyret nødvendigheten av «avskrekking».
Hvor redde skal vi være for Russland?
- Det er større grunn til å frykte Russland nå enn før Ukraina-konflikten. Russland har alltid vært en faktor i norsk sikkerhetspolitikk, men etter Ukraina har det blitt en større faktor. De fleste som studerer Russland tror ikke at landet har noen spesielle planer mot Norge. Det er stor forskjell på et land som Ukraina, som russerne ser på som delvis sitt eget, og Norge. Men
ettersom Norge er en del av Vesten, og forholdet mellom Vesten og Russland er så dårlig som nå, er det større grunn for oss til å være bekymret. Ikke fordi de har direkte planer om å bruke militærmakt overfor Norge, men fordi Norge kan bli dratt inn i en konflikt som starter et annet sted. Så kan det også være ting i nordområdene som utarter, som rene misforståelser, uenigheter om Svalbard eller ressurser.
Hvor nærliggende er det?
- Ikke veldig nærliggende, men det er heller ikke noe vi kan utelukke. Det som er viktig å forstå nå, er at virkelighetsbildet i Kreml og i vestlige hovedsteder er så forskjellig, at det i seg selv kan være en kilde til konflikt.
Hvor trykker skoen mest med tanke på ulik virkelighetsforståelse?
- Russland mener Vesten prøver å ta over det tidligere Sovjetområdet, som Ukraina, og at Vesten prøver å framskynde et regimeskifte i Russland. Den russiske ledelsen er ganske overbevist om at det er slik. Men det er ikke slik at Vesten bevisst har prøvd å få Ukraina over på sin side. Tvert imot: Det er Ukraina som har banket på døren i over 20 år.
Hvordan er det mulig å ha så forskjellig virkelighetsforståelse? Vi lever i samme i verden...
- Man tolker bare det som har skjedd veldig forskjellig. Putin og hans folk ser det som at Russland i Putins periode som president har forsøkt å strekke ut en hånd til Vesten gjentatte ganger, men at Vesten har sviktet gang på gang. Beslutningen om Nato-utvidelse ser han på som det første vestlige sviket. Så kom Irak-invasjonen, Nato som gikk inn i Jugoslavia - og Libya. Alt dette ser han i sitt bilde som at Vesten på-tvinger resten av verden sitt samfunnssystem.
Har Putin et poeng?
- Delvis har han vel det, når det gjelder Irak. Med Libya har han kanskje også noe rett, men aksjonen var mest for å unngå at Gaddafi skulle massakrere deler av sin egen befolkning. Til en viss grad har Putin et poeng i at Vesten ønsker å eksportere sin samfunnsmodell, men her må vi huske på at Vesten i mange tilfeller har blitt invitert til å gjøre nettopp dette. Det var også til å begynne med tilfelle i Russland. Nå er det derimot er ekte raseri i den russiske ledelsen over dette. De som sitter ved makta i Moskva bruker også makten til personlig å berike seg selv. Noen av dem forstår at dersom det blir et reelt demokrati i landet, vil det bli vanskeligere for dem.
Ligger du selv våken om nettene og tenker på hva Russland kan finne på?
- Jeg ligger ikke våken om nettene, det gjør jeg ikke, men jeg er mer bekymret enn jeg har vært før. Nettopp fordi ledelsen i Moskva ser verden så annerledes enn det vi gjør. For det andre er de i større grad villige til å bruke militærmakt.
De senket sin terskel for dette gjennom krigføringen mot Ukraina.
Eksperter sa til VG i 2014 at det kan gå mot en ny kald krig dersom Russland ikke gir seg på Krim-halvøya. Samme år annekterte
russerne øya. Så hvordan ligger vi an med tanke på kald krig?
- Jeg tror ikke det er rett å bruke uttrykket kald krig. Under den kalde krigen hadde
Sovjetunionen en ideologi de ønsket å bre ut i verden. Det har ikke Russland i dag. For det andre var Sovjet frakoblet verdensøkonomien, mens den i dag er sterkt integrert i russisk økonomi. For det tredje er Kina en stormakt, noe de ikke var på samme måte under den kalde krigen. Samtidig kan konfliktpotensialet være like stort nå som det var den gangen.
Ser du noen av de samme tegnene nå, som i tiden før den kalde krigen?
- Det at man ser verden så forskjellig, er et trekk man også så under den kalde krigen. En ekstrem mangel på tillit.
Cold Response skal ha en avskrekkingseffekt, sa statsminister Erna Solberg. Har det det?
- Ja, absolutt. Det demonstrere Natos vilje til å beskytte Norge.
Er det noe håp i det fjerne?
- Jeg tror ikke det blir harmoni før Russland blir et demokrati.
Så Putin må vekk?
- Det har ikke så mye med Putin å gjøre. Hvis han forsvinner, kan det komme en ny. Jeg tror ikke på en løsning før Russland får et nytt demokratisk system. Det som er ekstremt viktig er hva vi gjør i tiden frem mot det. Da må vi kjøre en politikk som kombinerer fasthet med at vi ikke lager mer strid enn nødvendig. Og da er vi tilbake til den kalde krigen, med avskrekking og beroligelse. Avskrekking ved å vise Russland at de ikke vil komme noen vei med oss militært. Og samtidig berolige, slik at selv om de ikke vil stole på oss, så kan de kanskje slappe noe mer av.
Jeg ble i hvert fall ikke mer beroliget av å snakke med deg.
- Hehe, nei, men jeg må nå si det jeg tror.
Det blir spennende tider fremover.
- Det er for spennende, egentlig. Sånn sett var det et betimelig spørsmål om jeg sover dårlig om natten. Situasjonen er vanskeligere og mer ustabil nå.