Linjer i treplaten skaper bølger i bildeflaten. De flyter og utvider seg, strekker seg ut og trekker seg sammen. Bølgeformasjonene ligner spor av olje på en vannflate. Koblingen til vann tydeliggjøres kanskje av den blå fargen som dominerer bildet. Og tittelen - «Flytende overganger» - forsterker denne assosiasjonen. I likhet med flere andre bildekunstnere som lager bilder på treplater, for eksempel Edvard Munch, utnytter også Aukan strukturen i treet slik at de naturlige mønstrene blir figurative elementer i verket.

For inne i de flytende formasjonene skimter man et ansikt, så vidt synlig. Ikke detaljer, men en neserygg og to øyne og noen mørkere områder nederst, som i helheten kan oppfattes som en munn. Men ansiktet trer ikke frem som et avtrykk oppå bildeflaten, slik maling på et lerret eller en blyantstrek på et papir setter spor. Avtrykket er mer i flaten enn på den, det er umulig å si hva som ligger øverst - bølgene i treet eller avtrykket av et ansikt. Også her er det snakk om «flytende overganger».

Dette skaper en slags vektløshet, ansiktet gir seg til kjenne som røyk i luften, til stede, men likevel ikke håndgripelig. Det er ikke helt lett å bestemme om det dreier seg om det dennesidige eller det hinsidige.

Et blikk som rettes direkte mot betrakteren, skaper som regel et konfronterende uttrykk. Men her er det likevel en avstand mellom betrakteren og blikket. Det er som om bildet selv stirrer på deg, som et avtrykk bakenfor det som er her og nå.

Her finner du flere saker om kunsten i Trondheim

Sporene i bildeflaten er blitt til over tid, som en langsom prosess der lys virker på kjemikalier. Også mønstrene i treet er blitt til over lang tid. Og spenningen i bildet ligger nettopp mellom disse motpolene: et konfronterende blikk her og nå, og en tidløs, vektløs tilstand. Bildet er åpent og stille, det ser på deg, utfordrer deg, uten å svare eller formane. Det er de riktig store spørsmålene man begynner å stille seg i møtet med dette verket. Man får en fornemmelse av å bli konfrontert med de helt grunnleggende kreftene i mennesket, i naturen.