Trondheim blir hakket mer urbant når Mathallen nå åpner ved Prinsenkrysset. Bønder og produsenter fra Midt-Norge strammer alle småskalamusklene og blir med på det kulinariske løftet.
Blant dem, ei «setertaus» fra Rennebu i Sør-Trøndelag.
– Vi skal ikke stå og selge der selv, men Mathallen vil drive butikk med våre produkter. Det er en mer effektiv måte å selge ost på. Vi har ikke tid, og det ville blitt dyrt å stå der selv, forteller daglig leder Turid Nordbø i Grindal Ysteri som legger beslag på ei seter, en gård og et småbruk mellom Orkanger og Berkåk.
Det skal skille seg ut fra Bondens Marked, dette?
– Ja, et helt annet konsept sånn sett. De som jobber i Mathallen vil være kompetente på historiene til produsentene. Jeg er trygge på dem som skal selge produktene.
Dere er et aldri så lite familieforetak, med deg og søsteren som sjefer?
– Ja, og mor og far også. Søsteren min har studert næringsmiddelfag på Ås og har jobbet veldig mye med dette. Det var hun som startet opp på Jelsetra i Trollheimen, der vi har laget ost og lekt oss med melk. Det var arbeidende sommerferier for oss, og jeg har vært med på setra i mange år. Vi tok med noen kyr opp dit, veiløs og strømløs.
Du var egentlig motvillig til å flytte hjem?
– Jeg har ikke odel, og da er en helt fri. Jeg var absolutt ikke interessert i å bo her. Som lillesøster har du friheten til å tenke deg bort, og den ville jeg benytte til det fulle. Men så innså man etter hvert at vi hadde den fineste muligheten til å drive med tingene vi hadde lyst til. Jeg hadde vært student og jobbet litt rundt om i landet. Det var kanskje mer innlysende for andre enn meg, men så begynner en å tenke seg hjemover.
Hvor mye ost og yoghurt kan dere produsere på gården?
– På setra har vi en bitte liten produksjon, men hjemme på ysteriet, som vi har hatt i ett års tid, seks tonn ost. Det er sånn midt på treet som småskalaprodusent.
Kan du fortelle om ystingen på en enkel måte?
– Du har fersk, upasteurisert melk som blir temperert og tilsatt syrekultur, og etter hvert løype – enzym – som gjør at melka koagulerer. Det er temperatur, tid og hvor smått du skjærer koagelet som bestemmer hvilken ost du lager. Røringen av ostemassen vil påvirke konsistens.
Når du og ektemannen Steinar skal ha en romantisk kveld, da går det nok i ost og kjeks?
– Nei, osten og kjeksen kommer litt spontant, og det trenger vi ikke å planlegge. Osten kommer på bordet til stadighet.
Dum som en sau heter det, men hvordan er geita?
– Den er ekstremt leken og nysgjerrig, og ganske utspekulert. Hun klarer jo å finne de hullene du ikke har tettet, da, og skjønner et mønster fryktelig raskt – for eksempel hvordan melkingen fungerer.
Hvordan pynter en setertaus seg til
åpningsdagen av Mathallen?
– Jeg skjønner hva du vil ha til svar. Det var et dumt spørsmål! Hvis vi skal stå der og dele ut smaksprøver, bør det se ut som når vi produserer osten. Forkle og skaut!
Du vet nok en hel del om modning, tror du Trondheim og trønderne er modne for en mathall?
– Ja, det tror jeg, for trønderne er patriotiske, de vil ha trøndersk mat. Jeg tror markedet er modent de første månedene, så blir det spennende å se i januar og februar, når hverdagen kommer og kulda setter inn.