Aase Gudding Gresvig kan se ut som en helblods vestkantfrue fra hovedstaden. Men Aases far var verdaling. Mor var frøyværing. Trøndelag var sommerferieland. Stedet der røttene hennes sitter.

– Jeg bygde denne hytta for guttene våre. Jeg ville at de skulle kjenne tilhørighet til Trøndelag, vite hvor slekta kommer fra, sier Aase. Hun visste at hennes egne minner og fortellinger om somre ute i havgapet ikke ville være nok. Neste generasjon måtte samle egne opplevelser og minner for at røttene skulle få fotfeste. Mor Aase innså også at det kunne by på utfordringer å lokke tre bygutter fra Oslo opp til værharde Frøya når vennene hadde hytte i Oslofjorden, på det blide Sørlandet eller skulle til Rivieraen. Så hun bestemte seg for å skaffe familien en hytte som var en attraksjon i seg selv. Et eventyr. En borg. En liten verden for seg, på en knaus på sørsiden av Frøya.

LES PÅ PLUSS: Se Ida Anettes glamorøse hjem i Klæbu

Arkitekten som fikk oppdraget med å tegne denne hytta, var Bengt Espen Knutsen, tidligere professor ved Arkitekthøyskolen i Oslo. Aase ville ha noe moderne, noe tøft. Noe som sto til den barske naturen ytterst på en halvøy på Bua, ikke langt fra morens hjemgård.

– Vi kunne ikke ha en besteborgerlig hytte her ute, sier hun. Bekjente anbefalte Knutsen som en mester innen moderne arkitektur, og Aase er svært fornøyd med at de valgte akkurat ham til jobben. Et typisk trekk ved Knutsens stil er boligenheter satt sammen av mange, kompakte volum. Også hyttekomplekset på Frøya er bygd opp av mange «klosser» med ulik fasong og størrelse. Sammen rammer disse volumene inn en skiferlagt gårdsplass. Samlet areal er 200 kvadrat, men arkitektens løsning gjør at bygget til tross for størrelsen, glir diskret inn i naturen.

– Jeg var valgte å legge hytta inn i knausen, i stedet for på. De utsprengte massene brukte vi til planere til uteplass på framsiden, forteller Knutsen, som fortsatt er i aktivitet som arkitekt, 82 år gammel. Inspirasjonen til hytta på Frøya kom fra hans eget landsted, der han har bygd til nye boligenheter etter hvert som økonomien har tillatt det - som klosser rundt et gårdsrom.

Uteplasser for all slags vær

Hjem besøkte Frøya på en av sommerens magiske augustdager, med blikkstille hav og blå himmel. Den som kjenner øynaturen vet at det også kan se svært så annerledes ut. Hytta er bygd slik at den kan brukes i all slags vær. Rusker vinden, kan du sitte i det skjermede gårdsrommet, men fortsatt nyte utsikten utover skjærgården gjennom stuebyggets store vindusflater. Regner det, kan du gå tørrskodd fra bygg til bygg under det rause takutspringet rundt gårdsplassen. Og skinner sola, som denne dagen, kan du nyte magien på framsida. Eller nede ved sjøboden. Her blinker sola i vannskorpa. Sender solstrålene like ned til kråkebollene og torsken som svømmer på dypet ved brygga i glassklart saltvann.

– Det er deilig her ute, sier Aksel Gresvig, som har fulgt journalisten ned til brygga og lånt bort robåten til fotograferingstur. Han er nøye med å gi Aase all ære for at hytta finnes. – Dette har vært hennes prosjekt, fra a til å.

– Først skjønte ikke Aksel hva vi skulle på Frøya etter. Men jeg ga meg ikke. Sparte penger og fikk prosjektet realisert. Og nå elsker han å være her, smiler Aase når vi kommer opp til hytta igjen. At det hele tok mye lengre tid og kostet mye mer penger enn de hadde sett for seg, det er en annen sak. Men ekteparet Gresvig – ja, sportskjede-Gresvig - hadde muligheten. Og benyttet den.

Spiller etter naturens regler

Sett fra sjøen minner hytta om en lav varde, bygd av ulike steiner. Treverket har fått en farge som er svært lik natursteinen i området. Fasadeløsningen med svartmalt glattpanel med værbitte lekter eller staver utenpå, gir en skyggeeffekt som gjør bygget svært lite synlig i terrenget. Beslag og detaljer er blikkenslagerarbeid i kobber. Uteplass og trapper i skifer. Linjer i ulike retninger, akkurat som i naturen selv. Vi tenker ikke engang på å begynne å telle ulike vinkler – hytta har knapt nok en eneste rett vegg. Ytterveggene skråner innover, som på en gamme. Dette grepet gjør huset svært motstandsdyktig mot vindkastene – vinden får ikke grep. Når familien reiser, setter de lemmer foran vinduene. Da kan Nordsjøen bare rase. Hytta står.

– Jeg registrerer at det er blitt populært med skrå vegger. Selv har jeg ikke sansen for at dette grepet benyttes uten at det finnes et behov for det. På Frøya har det en funksjon, påpeker Knutsen.

Selv om feriestedet opprinnelig ble bygd som en attraksjon til tre gutter, fungerer det godt både som et sted for to, og til storfamiliebruk. Kjøkken, ett soverom, bad og stue med hems er samlet i et volum. Når Aksel og Aase er her toene, er det bare denne delen de bruker. Rundt gårdsplassen ligger resten av soverommene, ett av dem i et tårnrom, med utsikt til fyrene på Titran og Sula og fri sikt mot Fosen. Her finner vi også et bad nummer to, med badstu, lager- og vaskerom, alt dette med separat inngang fra gårdsrommet. Snekkerboden har inngang fra utsiden. Det er 14 ytterdører på denne hytta. Tankene dras i retning et gammelt gårdstun, med ulike funksjoner i ulike hus rundt tunet. Tilsett en dæsj Kardemomme by krysset med en middelalderborg i miniatyr, så begynner du å nærme deg følelsen hytta gir.

Aase og Aksel kobler helt ut på Bua. Mange av vennene deres har hytter med samme stil og standard som hjemme, på steder der med møter de samme folkene som de gjør i hverdagen. Paret ytterst på Frøya vil ha det annerledes.

– Her er det enkelt. Vi har ikke et eneste vindu med gardiner her, ikke engang på soverommet vårt. Hva skal vi med det? Dette soverommet med utsikt utover havet er nok kanskje favoritten vår.

Her kan de være i ett med naturen utenfor. I solskinn, som på denne dagen. Og når øya gnistrer mot stygt, urolig vær.

Ingen rette vinkler: Med unntak av åpninger for dører og vinduer, finnes det knapt rette vinkler på hytta. Dette knepet gjør bygget motstandsdyktig i hardt vær, og bidrar til det organsike uttrykket i arkitekturen. Foto: Guro Kulset Merakerås
Høyt soverom: Et soverom ligger på toppen av den høyeste klossen, det såkalte tårnhuset. Trapperommet tilfører fasaden et bueelement og bidrar til mangfoldet av former. Foto: Guro Kulset Merakerås
Gårdsrommet: Byngningsvolumene er lagt som en ringmur rundt et gårdsrom, som på den måten blir et skjermet sted. Store vindusflater sørger for at man også inne fra gårdsrommet har kontakt med naturen utenfor. Foto: Guro Kulset Merakerås
Inngangsparti: Døren i det mørke partiet er hyttas hovedinngang. Volumet til venstre er det eneste som ikke ligger i tilknytning til det indre gårdsrommet. Foto: Guro Kulset Merakerås
Åpent: Aase ønsket en moderne, enkel stil på hytta. Fritt for gardiner og annen staffasje. Kjøkkenet har åpen forbindelse til uteplassen på sjøsiden av hytta. Foto: Guro Kulset Merakerås