(Ukeadressa 10.6.2000)En mer omfattende traktorsamling finnes knapt her i landet, men du må nesten vite om den for å oppdage skatten på Edøya. Nå skal Fugelsnes (45) få til et skikkelig museum, et nytt bygg på 300 kvadratmeter er under oppføring. Rustne krabater Vi kommer syklende forbi den velstelte gården ved havna, og nettopp fordi vi ikke kjører bil, får vi øye på en rekke av svart gummi og falmet rødfarge bak bjørketrærne. Ved nærmere ettersyn viser det seg å være en hel armada av Ferguson, Volvo Krabat, Farmall, Bolinder Munktell og mange andre av femtitallets velkjente traktorer.Det skal vise seg at utstillingen i tunet bare er en forsmak. Det er traktorer og motorer over alt på gården. Fortsatt har han ungdyr og sauer i fjøset, men de ser ut til å være på vikende front, for jammen har han motorer på båsen også. Fugelsnes samler på traktorer og restaurer dem. Inne i redskapshuset har han nærmere tretti som alle er gjort fullt kjørbare. Her har det gått med tusenvis av arbeidstimer. Glødende interesse Drivkraften er gleden over å ta vare på gamle ting.- Jeg vokste opp på 60-tallet, da det bare handlet om å kvitte seg med det som var gammelt. Jeg husker at jeg stod med øksa og hugde opp hesteredskap til ved. Alt her på gården forsvant. Men altså ikke traktorene. Arild fikk tak i en gammel traktor som han ville pusse opp og bruke i gårdsdriften. Så fikk han tak i en til, og så fant han ut at dette kunne være en artig hobby. Dermed var han hekta.- Nå ringer det folk hele tiden, og jeg har sikkert tusen besøkende i løpet av et år. Jeg pleier å spøke med at herfra har det dratt mange sure kvinnfolk. Ofte er det slik at mannen sier han bare skal se innom i ti minutter, og så blir han i et par timer. Når jeg er i ferd med å gå litt lei selv, er det utrolig inspirerende å se hvor glødende interessert besøkende er.Ingen tvil om at Smøla her har en skikkelig potensiell turist-magnet. Fugelsnes vurderer da også å søke om offentlig støtte, men han er samtidig litt redd for at han da mister styringen med museet sitt. Vakkert forfall Han har ikke pusset opp traktorene utvendig, alle har den slitte original-lakken i behold. Det er rart hvordan forfallet noen ganger blir vakkert, på gjenstander, hus, biler - eller mennesker. En perfekt og blankpusset traktor er flott, men uten karakter. Det er som om slitasjen gradvis omskaper den effektive maskinen. Som om traktoren gjennom mange års samarbeid med bonden og like mange års møte med kuling og regn, gjødsel, jord og stein, nesten blir levende.- Jeg har spekulert litt på dette, men har kommet til at en traktor sjelden var til stas. Den var alltid i bruk og det er slik vi husker den. I det siste har mange frarådet meg å lakkere dem, sier Arild. De gamle sliterne vekker minner hos dem som har en viss tilknytning til landbruket for en mannsalder siden. Den første traktoren på gården, kjøpt med lån og kausjonering, var en stor begivenhet. Noen husker barndommens vidundermaskin, andre minnes bestefars kårkaill-traktor som ble tatt fram når skånsomme krefter trengtes.«Akkurat en slik hadde vi», mumles det når gammeltraktorene dukker opp på utstilling. Mannfolkene flokker seg rundt som om de var utsatt for magnetisme. Uforståelig for dem som ikke ser magien i velsmurte stempler og som ikke kan undre seg over de utallige varianter av finurlige tekniske løsninger som er pønsket ut for å hjelpe bonden med å dyrke jorda. Uforståelig, på grensen til det latterlige, for dem som bare ser en klump med jern og rust der gammelkara kan nyte gjensynsgleden med farger og fasonger, kjenne trangen til å sette seg ned i et skålformet, fjærende jern-sete og høre den velkjente godlyden fra motoren. 50-tallets ikon På Edøya finner traktorfolket mange gamle kjenninger. Ferguson «Gråtass» er blitt selve ikonet for femtitallets jordbruksmekanisering. Den var kanskje den vanligste og mest pålitelige av dem alle. Med Perkins-motor og enkel hydraulikk gjorde den unna pløying og høykjøring mye mer effektivt enn hesten hadde klart.Mindre utbredt var Porsche-traktoren. De fleste av oss forbinder vel Porsche med dyre sportsbiler, men også på traktoren ser man de særpregede runde formene. Rundt omkring på gården finner vi mange traktorer de færreste har hørt om. Hva med Güldner Spessart og Allis Chalmer? Eller OTA, en skikkelig særing med bare ett hjul foran.- Hva skulle være fordelen med tre hjul?- Nei, den velter vel bare lettere, ler samleren. Den lille rare Hos Fugelsnes finner vi få traktorer som er produsert senere enn 1960, så her er det historien om traktorens første skikkelige gjennombrudd i norsk landbruk som er dokumentert. Det var i 50-åra det ble fart i mekaniseringen på de mindre gårdene.Den lille, rare Farmall Cub kom til landet med Marshall-hjelpen og ble populær, særlig i potet- og grønnsakåkeren. Ingen andre traktorer ser ut som den. Motoren plassert på venstre side, slik at den er åpen på høyre side. Redskap ble montert midt under, noe som gav føreren full oversikt uten å få kink i nakken. Den ble funnet forlatt i skogkanten på en gård på Smøla, senere har Arild skaffet seg fire til av samme sort.- Jeg har fått traktorer fra alle kanter av landet. Siden jeg bor ved trondheimsleia og har havna som nabo, er det lett å få rimelig frakt med båter som går langs kysten. Ellers er det blitt noen turer med lastebil og kran.Utrolig hva han får tid til ved siden av familien og jordbruk på over 200 mål.Den sjeldneste traktoren i samlingen hans er en Kramer fra 1937.Den ligner ikke på noen annen traktor og har liggende sylinder og et digert svinghjul utenfor motoren.- Jeg har lagt ned nesten for mange timer på den, men det var artig å få den fullt kjørbar.Mest familievennlig er nok en stor Lanz med sitteplasser og armlene på begge skjermene. Hvis passasjerene ikke var for storvokste, var det plass til fire. Neppe helt i tråd med dagens sikkerhetsforskrifter! Rørt av Trabanten Edøy-bonden har ikke bare traktorer. Rundt omkring på gården finner vi også et femtitalls gamle båtmotorer og rundt 20 stasjonære motorer, beregnet på å drive treskeverk, sag og andre maskiner. Den eldste er fra 1903 og har én sylinder og åpent veivhus.En og annen gammel bil gjemmer seg også blant mengden av traktorer. Den morsomste er kanskje den lille lysegrønne Trabanten. Ikke rart han ble både overrasket og blank i øynene, den østtyske turisten som seilte langs mørekysten, da han kom til Fugelsnes og oppdaget folkebilen fra DDR's glansdager.Etterord:Arild Fugelsnes måtte gi tapt for kreften og døde i 2003.