«Her kommer vinter’n. Her kommer den kalde fine tida. Her kommer vinter’n. Endelig fred å få.»

- Jokke.

Jokke og Valentinerne, ja. Du tok den kjapt.

- Jeg hører mye på radio, og den Jokke-sangen handler jo om vintersport og fjernsyn og sånne ting. Vinteren er den rolige tida for min del, jeg er jo en landbruksmann.

Du er bonde, hva gjør en bonde på vinteren?

- Da steller jeg dyr, driver med vedlikehold og litt ved og litt jobb ved siden av som elektriker. Vi har åtti dyr med stort og smått. Tretti melkekyr.

Da er du oppe om morran, i motsetning til Jokkes menn?

- Jeg er oppe i sekstida. Men vi er to som driver sammen, så vi deler på det.

Og du er ferdig klokka åtte?

- Om kvelden, mener du?

Nei, om morran?

- Nei, det varierer, men det blir som regel minst åtte timers arbeidsdag hvis jeg er alene. Men bondeyrket er ganske fritt, så jeg styrer mye av arbeidstida sjøl.

Du er vestlending, hører jeg.

- Jeg kommer fra Ikjefjord som er ei lita sidearm til Sognefjorden. Jeg bruker å si at det er verdens vakreste blindvei. En fredelig plass.

Men hva gjør du her, på et kjøpesenter i Trondheim?

- Vi besøker sønnen vår, og nå er vi ute på en trilletur med barnebarnet vårt, så farens hans kan sove litt. Da er det er fint for bestefar å sette seg på en benk, slappe av og nyte lunsjen, mens bestemor løper rundt og handler. Du, det er merkelig hvor fort kvinner gjør seg lommekjente på disse kjøpesentrene, de har en fantastisk evne til å orientere seg!

Så du er altså en av alle oss som på denne tida av året venter. Du må for all del ikke røpe at vi slapper av. Vi venter!

- Haha, ja, ikke sant. Det er fint å sitte her og ikke gjøre noe som helst.

Du skal selvsagt ikke handle?

- Nei, jeg skal ikke handle en eneste ting. Det eneste jeg har fått beskjed om å gjøre de dagene vi er her i byen, er å klippe meg.

«Har du et kjøleskap, har du en tv, har du alt du trenger for å leve», synger Jokke.

- Ja, det der er en enkel filosofi som jeg har sansen for. Å leve enkelt. Vi har ei campingvogn, og camping er en av de beste sidene ved livet. Vi reiser rundt og følger yngstemann på fjorten som står i mål på et interkommunalt fotballag som heter Masfjord.

Fjorten år. Da er det alvor.

- Han har et greit potensial, men han er egentlig mer interessert i andre ting enn fotball?

Jenter?

- Nei, det er ikke så mye av det, men han er veldig opptatt av teknologi og sånne ting. Jeg har ikke helt forstått det der med å stille så strenge krav til ungdommen, det viktigste er at de har det fint i et miljø hvor de trives. Så får vi heller satse på damelandslaget når det gjelder eliten, damelandslaget er jo på et nivå hvor de kan hevde seg internasjonalt. Så kan herrelandslaget heller konsentrere seg om hårsveisen.

Ja, litt rart det der, jo mer elendig de norske gutta er til å spille fotball, jo mer snasen er de på håret?

- Hehe, ja, og jo flere tatoveringer har de.

Når har du det best?

- Noen ganger er det kjekt å ha mye å gjøre, med lange arbeidsdager, andre ganger er det best å være helt fri. Å kunne sette seg ned, nyte landskapet, den friske lufta og nyte enkel mat.

Nå trodde jeg du skulle si «å nyte et glass vin»?

- Nei, jeg får vondt i hodet av vin, da er det bedre med et glass øl. Men frokosten er det beste måltidet. Stå opp tidlig, slå på radioen. Kaffe og nystekt brød.

Står kona di opp før deg for å steke brød?

- Nei, brødet steiker jeg sjøl. Jeg setter deigen i ovnen om kvelden, kaldheving, og stiller klokka på komfyren så brødet er nystekt når jeg står opp.

« Har du problemer med å omgås overdrevent positive folk? Du ække aleine, vi er mange som har det sånn», synger Jokke. Hvilken type er du?

- Jeg er vel en forholdsvis rolig type som trives bra med meg sjøl. Men av og til stikker jeg meg fram og mener noe, det er jo mange organisasjoner i landbruket og jeg har vært innom noen av dem. Jeg brenner for en fornuftig, god arealbruk hvor vi produserer mat på egne ressurser.

Noen kjøpmenn er blitt styrtrike på å selge mat. Det er kanskje ikke så mange styrtrike bønder?

- Nei, det er litt å tenke på det der, de rikeste kjøpmennene har ikke brukt så mange år på å samle seg enorme formuer.

Kanskje et tegn på at bøndene, eller de i kassa, ikke får godt nok betalt.

- Ja, det er det jo.

Men du er ikke typen som lar deg irritere?

- Nei, men en kan jo bli litt oppgitt av at de rikeste kjøpmennene styrer debatten og får med seg politikere på nesten hva de vil. Vi må tåle at noen blir rike, men samtidig må vi kreve at de oppfører seg ordentlig.

Der kommer kona di?

Kona: Så her sitter han ja, mens jeg har vært og handlet både det ene og det andre.

Hvilken type er mannen din?

- En mann som har beina godt plantet på jorda.

Mens du flyr rundt og handler?

- Haha, ja, jeg handler, men jeg må betale alt sjøl, det har han ikke råd til. Han er jo en fattig bonde, mens jeg jobber som lærer.

Du subsidiere din egen bonde?

- Haha, ja. Det er sånn det er.

«Er du av typen som er svak for sport, men bare på skjermer og bare når vi vinner», synger Jokke.

- Nei, jeg er blitt ganske mett av sport på tv, det er jo alltid en eller annen fotballkamp. Når det gjelder langrenn, er mye av interessen blitt borte fordi nordmennene dominerer så totalt.

Og så er det anabole salver og forstøver-

apparat.

- Jeg vil ikke dømme noen, men de sakene der har ikke gjort det bedre. Men av og til er det fint å kunne se sport på tv. Spesielt skiskyting.

Her kan du lese flere møter På benken