Det er bred enighet om å innføre en strengere innvandringspolitikk innenfor rammene av internasjonale konvensjoner. Nye krav overfor innvandrere er nødvendig fordi flyktningkrisen har skapt en dramatisk ny situasjon. Norge må tilpasse seg regelverket i nabolandene, men det må ikke være et mål å få den strengeste innvandringspolitikken i Europa.
Utgangspunktet er asylavtalen i Stortinget som ber regjeringen sørge for følgende: Raskere returer, kutt i ytelser, nye midlertidige beskyttelsesformer, strengere regler for familiegjenforening, botidskrav for mottak av kontantstøtte og egne omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere i opprinnelsesland. Avtalen er nå blitt konkretisert i Justisdepartementet. Samlet er det forslag om 40 store og små endringer, levert på rekordtid i romjulen.
En streng, men rettferdig asyl- og innvandringspolitikk er et ideal, men det er lettere sagt enn gjort å finne de riktige virkemidlene. Risikoen er stor for at innstrammingene kan ramme de som trenger vår hjelp hardt. Det må være mulig å innfri kravene til varig opphold, og det skal fortsatt være mulig å få asyl i Norge. Det er vår grunnholdning i møte med alle forslagene til strengere lover og forskrifter som innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) sendte ut på høring tirsdag. Ministeren strekker strikken langt, utfordrer humanitære prinsipper og setter to forlik i Stortinget på prøve.
Perioden for å få permanent opphold i Norge foreslås utvidet fra tre til fem år. Samtidig stilles det krav til selvforsørgelse i tre år før det gis varig opphold. Det er meget krevende å innfri for de mange som ikke kan norsk, i et tøffere arbeidsmarked. Det er fornuftig å stille større krav til kunnskaper i norsk- og samfunnsfag, men det er helt nødvendig med en viss fleksibilitet. Vi savner en statsråd som viser større vilje til å integrere de som har krav på opphold. Det er helt nødvendig å følge opp med nødvendige tiltak, som arbeidstilpasning og norskopplæring, skal vi lykkes med integrering.
Retningen har Sylvi Listhaug solid ryggdekning for, men hun tar for hardt i og gjør nåløyet unødig trangt. Arbeiderpartiet har allerede signalisert støtte til Listhaug, mens samarbeidspartiene Venstre og KrF har varslet at det blir kamp om flere av forslagene. I en så krevende situasjon burde statsråden legge opp til et bredt forlik på Stortinget. Utspill som at «vi ikke skal bære folk inn i landet på gullstol», er ikke verdig en ansvarlig statsråd.