Lenge før endringene i arbeidsmiljøloven var påtenkt, har universitetene hatt en slepphendt praksis med midlertidige stillinger. Ledelsen mener selv de har jobbet målbevisst med å redusere uønsket midlertidighet, men i 2015 fikk NTNU over 100 nye slike årsverk.
Selv om NTNU har en lavere andel midlertidige medarbeidere enn universitetene i Oslo og Bergen, hadde de den sterkeste veksten i midlertidige ansettelseskontrakter i 2015. Tallene bekymrer NTNU-ledelsen, og det er det all grunn til. Til sammen har universitetet 17,9 prosent midlertidige ansatte, som uansett er et høyt tall. Selv om tjenestemannsloven har større åpning for midlertidighet, er fast ansettelse hovedregelen også i staten.
Mange forskere går i årevis fra forskningsprosjekt til forskningsprosjekt på ulike midlertidige kontrakter. I Adresseavisen mandag forteller to forskere ved institutt for tverrfaglige kulturstudier om hverdagen som midlertidig ansatt. Det gjør det naturlig nok vanskelig å tenke langsiktig, både personlig og arbeidsmessig. Forskning er svært viktig for samfunnsutviklingen. Skal universitetet kapre de beste hodene, må de være gode arbeidsgivere og kunne tilby forutsigbarhet.
Det er mer enn de ansattes rettigheter som står på spill dersom graden av midlertidighet blir for stor. Professor Kristian Steinnes, leder av forskerforbundet ved NTNU, frykter at omfanget av midlertidige stillinger kan være en trussel mot den akademiske friheten og den frie forskningen. – Vi kan tenke oss at folk blir mer frittalende dersom de har trygge jobber, uttaler han.
Regjeringen møtte betydelig motbør da de i fjor myket opp regelverket for midlertidige ansatte. Målet var å gjøre det enklere for personer som står utenfor arbeidslivet å komme i jobb. Vi mener at dette var en nødvendig oppmyking. Det er fortsatt faste ansettelser som er hovedregelen i arbeidslivet, og adgangen til å ansette midlertidig er sterkt begrenset for å forhindre misbruk.
I den offentlige debatten blir det ofte fremstilt som at private arbeidsgivere er verstinger når det gjelder midlertidige ansettelser. Det er vanskelig å se for seg at den praksisen vi ser hos statlige virksomheter, ville vært akseptert hos en privat bedrift. Når ikke engang staten klarer å håndtere dette, er det mye å forvente at konkurranseutsatt sektor skal klare det.
NTNU må rydde opp i sin slepphendte bruk av midlertidige ansatte.