Ordet fritt

La oss gjøre noe vi kan være stolte av på Nidarø, igjen

I 1930, under dårlige økonomiske tider, samlet trønderne seg om Trøndelagsutstillingen på Nidarø. Det skal vi være stolte av. Lite er igjen av dette, men vi har muligheter til ta opp den gamle skikk.
Trøndelagsutstillingen 1930: Øya 

Trøndelagsutstillingen 1930: Øya 

Tegning av Øya 

Tegning av Øya 

«The Nest» i Kina: Nidarø kan bli fantastisk, la oss se til dette bygget for inspirasjon. 

«The Nest» i Kina: Nidarø kan bli fantastisk, la oss se til dette bygget for inspirasjon. 

Saken oppdateres.

I reguleringsplanen som ble etablert da TMV-tomta skulle transformeres ble det avsatt et areal for utvikling av et offentlig, åpent bygg ytterst på TMV tomta. I løpet av årene som kom ble det fra det offentliges side ikke tatt initiativ til å etablere noe. I stedet for å la arealet ligge i påvente av et mulig framtidig kulturhus el.l. ble eiendommen utviklet for Vital forsikring. Som utbygger ønsket de maksimal utnyttelse av eiendommen og et bygg som fylte det regulerte arealet til alle grenser, både i utstrekning og høyde ble satt opp. I etterkant er det flere som har angret på at dette lite offentlige, massive bygget som effektivt fjernet vannkontakt ble oppført på en av de beste tomtene i byen.

Adresseavisen mener: Det er ingen skam å snu - selv ikke for politikere

På Brattøra skulle Rockheim skinne med et spektakulært bygg som skulle lyse opp i rockebyen. Det varte ikke lenge før det ble godkjent ført opp et nabobygg uten slike egenskaper, men med en høyde som effektivt stjal oppmerksomheten.

På Brattøra ble det også lagt opp til høy utnyttelse for en hotelkonges etablering av kombinert hotell og kongressenter. I stedet for høyde ble det valgt utstrekning, derav en barriere som effektivt stenger mye visuell kontakt mot fjord og med sine lukkede fasader er en barriere for fotgjengere.

Nå er det ønsket om en storstue som skal oppfylles, og valget har falt på en unik eiendom midt i elveslyngen. Et område i Trondheim med gode muligheter til å utvikles til et offentlig areal med høye kvaliteter. Et turareal for mange da det er et av de få steder der man kommer ned til elvekanten.

Debatten om Spektrum skal bygges på Øya engasjerer alle og enhver: Direktør for E.C. Dahls Eiendom: Spektrum til Brattøra?

Beliggenheten er gunstig i det at den ligger nært sentrum. Det er attraktivt for arrangører av messer og arrangementer med gåavstand til sentrum for besøkende. Noen forbedringer må gjøres med tanke på den økte trafikken også på hverdager, det må legges til rette for bedre tilgang på offentlig transport og gjerne en ny bru som er noe bedre egnet for mennesker som kan slite med å gå glatte, bratte bakker. Dette er løsbart.



Om man nå har bestemt seg for å bygge ut på Nidarø må det legges innsats i å gjøre dette til en attraksjon, både for besøkende til det indre liv i et nytt bygg, og de ytre omgivelser. Nå er det i planarbeidet presentert et bygg i form av en stor «kasse» som selvfølgelig blir utsatt for velbegrunnet kritikk. Hvordan kan man forsvare et slikt valgt grep? Det vil føye seg inn i rekken av formløse, massive bygninger som ikke gir noe tilbake til sine omgivelser. Her vil noen angre seg.



Om man skal utnytte en slik eiendom må man gjøre det med respekt for omgivelsene. Vi har ikke mange bygg med slike dimensjoner i Trondheim, enda færre der det har vært tatt stilling til form og uttrykk. La ikke dette bli en diskusjon om byggehøyder, heller en diskusjon om hva dette bygget er, hva skal det representere, og hva skal vi sitte igjen med langs Nidelva i Trondheim.

Les mer om Trondheim Spektrum: Skal vi bare satse på at det går bra?



Valget av plassering kan diskuteres videre, og i kjent tradisjon kan man gjøre det lenge her i byen. Om valget er gjort må vi ta ansvaret med å løse denne oppgaven på en måte vi kan være stolte av i lang tid framover. La oss sitte igjen med et bygg som blir en attraksjon. , både for turister og beboere. La oss hente inspirasjon fra fantastiske anlegg som er ført opp i Hamar, Beijing, Nice, London m.fl. I disse dager er det EM i fotball i Frankrike der man til og med fra fotballkommentatorer hører om arkitektur i forbindelse med arenaer. Det kan vi få til også her.

Det er ikke nok å si man skal ha solceller på taket og kle fasader med fargerike plater. Slik det nå er presentert er dette et romprogram med tak over, det er ikke god arkitektur, det er ikke bra nok. La oss velge å føre opp et bygg som visuelt sett blir en sensasjon, et bygg vi blir glad og stolt over å ha i Trondheim. Det er fullt mulig å få dette til også om det blir høyt og stort. La oss ha ambisjoner om å tilføre kvaliteter som gir oss en bygning som er åpen mot omgivelsene, som gir oss glede ved å se på og være nær.

Kronikken som sparket debatten i gang:  Vi kan ikke erstatte Trondheim Spektrum med Trondheim Monstrum



Videre må området utenfor utvikles ned mot elva med attraksjoner i form av kafeer, brygger og solplasser, noe som vil kreve god og gjennomarbeidet planlegging i sammenheng med bygningsmasse. Lys ut en åpen arkitektkonkurranse, og, for en gangs skyld, bygg det som vinner konkurransen. La oss få flere attraksjoner enn Nidaros domkirke langs Nidelva, la oss bli stolte og glade i byen vår.

Om ikke ambisjonsnivået legges på et slikt nivå, så legg den nye hallen et annet sted der den vil være tilpasset sine omgivelser. Det finnes muligheter. Utsett så å bygge noe på denne tomta til det foreligger en god plan om å gjøre noe som er bra for byen på lang sikt. Det er det verdt å vente på.

Adresseavisen avholder paneldebatt, åpent for alle: Hvor høyt vil du ha det?

På forsiden nå