Når skolen er gratis, bør barnehagen være det

Tida er overmoden for gratis barnehage. Men hva med barnetrygden? Rett før 8. mars blåses det nytt liv i krangelen om norsk familiepolitikk.

Glade mødre: Barna og mødrene på bildet har ikke noe med artikkelen å gjøre, men norsk familiepolitikk i årene framover vil få betydning for dem. F. v. Birgitte Tømmervold med datteren Mio, Marem Blomsø med Sofie, Kristine Marie Marcussen med Thea Sissilie og Eva Marie Aarstad med Maja.  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Barnehage, kontantstøtte, foreldrepermisjon og barnetrygd var i mange år blant de temaene som ble heftigst debattert i norsk politikk. Bortsett fra en langvarig dragkamp om fedrekvoten, har det roet seg de siste årene. Flere partier har justert bastante holdninger.

Mandag ble det fart i sakene igjen. Et utvalg som har sett på offentlig støtte til barnefamiliene, la fram spenstige forslag. De er godt timet både til 8. mars og til Høyres landsmøte, som starter torsdag. Høyre er ikke helt enig med seg selv på dette området.

Barnefamilieutvalget foreslår gratis barnehage for alle over ett år. De vil fjerne kontantstøtten og endre barnetrygden, slik at bare de med lav inntekt skal få den. Det siste er mest kontroversielt. Å frata en stor del av befolkningen et slikt gode, er et brudd på prinsippet om at velferdsgodene er universelle.

Hvis de som betaler mest i skatt, mister goder som andre får, vil de betale skatt med enda mindre glede enn før. Det spørs også hvor grensen skal gå. Skal barnetrygden reduseres gradvis, avhengig av inntekt, og hvilket byråkrati må til for å administrere et slikt system?

Samtidig trengs det bedre støtteordninger til barnefamiliene med dårligst råd. Småbarnsfamilier og særlig enslige forsørgere har sakket akterut i velstandsutviklingen de siste årene. Eldre par uten barn har økt inntektene mest. Norsk familiepolitikk trenger med andre ord kraftige justeringer.

LES OGSÅ: De unge blir fattigere, de eldre blir rikere.

Gratis barnehage har ligget i lufta lenge. Slik vi lever livene våre i Norge i dag, er barnehage blitt helt nødvendig for nesten alle barnefamilier. Barna er ikke lenger hjemme med mor. De leker ikke i gata på formiddagen. Mor og far jobber, barna er i barnehagen. Rundt 97 prosent av tre-, fire- og femåringene går i barnehage. Tallet for alle barn fra null til fem år er cirka 90 prosent.

Ungene som ikke går i barnehagen, kan falle utenfor. Det er en dårlig forberedelse til skolegangen. Barna som faller utenfor, har vanligvis innvandrerforeldre som ikke er godt integrert eller foreldre med svært dårlig råd. I ei tid da barnehage er omtrent like nødvendig som skole, er det en selvfølge at den bør være gratis. Det samme gjelder skolefritidsordningen. Gratis barnehage og SFO er viktig for integreringen og et virkemiddel i kampen mot barnefattigdom.

LES OGSÅ: Arbeidsministeren lanserer tiltak mot barnefattigdom.

Å fjerne kontantstøtten er mer omstridt. Kristelig Folkeparti, som fikk ordningen innført, vil protestere, og enkelte i Høyre og Frp vil være imot. Men kontantstøtten hindrer integrering, siden det først og fremst er innvandrerfamilier som benytter seg av den. Derfor er Sylvi Listhaug og flere i Frp nå imot kontantstøtten, selv om valgfrihet har vært brukt som et argument for å beholde den.

Høyre er et kapittel for seg. Også der er enkelte blitt skeptiske til kontantstøtten de siste årene. Partiet er dessuten splittet i synet på barnetrygd og fedrekvote. Høyre har vært knallharde kritikere av fedrekvoten. De ville fjerne den helt, men nøyde seg med å redusere kvoten til ti uker da de fikk regjeringsmakt. Landsmøtet vil vise om partiet nå bestemmer seg for å frede pappapermen.

Utviklingen de siste årene har vist at den fungerer godt. Den har vært et viktig virkemiddel for likestillingen, og man kan argumentere for at den har vært lønnsom. For det er ikke bare oljen som har gjort Norge til et rikt land. Kvinnenes høye deltakelse i yrkeslivet er også en viktig årsak.

Barnefamilieutvalget foreslår at tre uker før fødselen og seks uker etter fødselen blir reservert for mødre – mens fedre og mødre deretter skal få 20 uker hver. Når Høyre skal diskutere saken, vil det veie tungt at NHOs Kristin Skogen Lund er begeistret for forslaget.

De ideologiske skillelinjene i familiepolitikken begynner å bli gamle, og det er på tide at flere partier oppdaterer synspunktene sine. Barnefamilieutvalgets forslag gir dem en dytt framover.

På forsiden nå