Debatt

Vi speiler hverandre

Har du lagt merke til at når du er sammen med en god venn eller venninne, har dere en tendens til å sitte på akkurat samme vis?

Kroppsspråk: To eldre menn som «hermer» hverandres væremåte.   Foto: MF

Saken oppdateres.

Du har kanskje sett at Jonas Gahr Støre ofte snakker stakkato og nikker med hodet for å understreke ting – på samme vis som Jens Stoltenberg gjør? Det handler om imitasjon, speiling og visse celler i hjernen vår, kalt speilnevroner. Vi speiler de vi har «funnet tonen med» eller beundrer. Og vi viser det med likt kroppsspråk og gjerne med å bruke samme taletempo og tonefall som den andre. Dette skjer automatisk og uten at vi tenker så mye på det.

LES OGSÅ: Berre jåleri

Speilnevronene ble oppdaget av noen forskere i Parma for tjue år siden. De var ute etter å kartlegge hvilke spesifikke områder i en apehjerne som var aktive når apen beveget seg på ulike måter. Helt tilfeldig avdekket de at de samme hjernecellene som var koblet til ulike bevegelser og handlinger hos apen, også reagerte på synet av at noen andre utførte disse bevegelsene. Elektrodene som var koblet til apehjernen reagerte for eksempel på at en forsker kom inn i laboratoriet slikkende på en ispinne. Utslaget kom i den samme del av hjernen som om apen selv hadde koset seg med en deilig is.

Seinere har man funnet at også menneskene har disse nevronene. Om vi ser andre personer sparke fotball, om vi hører lyden av en skrivemaskin eller vi ser noen spise en sjokolade, trigges de samme hjernecellene i oss – som om vi skulle gjort handlingene selv. Dette gir en helt ny forståelse av kommunikasjon mellom mennesker. Speilnevronene gir en umiddelbar forståelse for hva som foregår i andre mennesker og hvordan de har det.

Alle har vi vært på kino og sett heltinnens store sorg når hun mister sin kjære i en ulykke eller sykdom. Og alle sitter vi med tårer i øynene og snufser – selv om det ikke er noe i situasjonen vår i kinosalen som tilsier at vi skulle være bedrøvet. Ser vi det motsatte- at noen smiler, vil våre egne speilnevroner for det å smile aktiveres og det skapes en følelse i oss som assosieres med smil. Vi trenger ikke å vite hvorfor den andre personen smiler. Vi opplever betydningen umiddelbart og uanstrengt.

LES OGSÅ: Fremskrittets pris

Det finnes ikke bare speilnevroner som reagerer på synet av andres handlinger, men også nevroner som aktiveres av lyd og berøring. Forsøk har for eksempel vist at lyden fra en skrivemaskin aktiverte speilnevroner i de motoriske delene i hjernen til forsøkspersonene på samme vis som om de selv hadde skrevet på maskinen. Venstre hjernehalvdel styrer språk, setninger, skriving og ord, og responsen på lyden var så sterk at enkelte til og med begynte å bevege fingrene sine. Tyske nevrologer har også målt aktivitet i hjernen hos deltakere som fikk smertefulle stimuli fra en elektrode festet til hånden, og påviste aktivitet både hos den som fikk tildelt smerten, men også hos partneren som satt og så på. (Gazzaniga2009)

Speiling ser ut til å ha to hensikter: Det ene er imitasjon for å lære- slik for eksempel et barn hermer etter voksne for å lære seg snakke eller bevege seg. Den andre årsaken er behovet for å bli likt og akseptert. Speiling er kontaktskapende og et sterkt virkemiddel for rask aksept.

Noen mener fenomenet også kan brukes bevisst; at vi gjennom å etterligne og speile kroppsspråket til andre, kan få dem til å like oss eller godta det vi sier. En av disse er Henrik Fexeus, en kjent foreleser i Sverige.

Han mener det ikke er mer merkverdig å herme kroppsspråket til en annen enn å legge om til engelsk i stedet for norsk når det er en engelskmann blant oss.

LES OGSÅ: På innsiden av internett

Det handler om å tilpasse seg situasjonen. Om vi er i et selskap der vi møter et nytt bekjentskap vi liker godt, kan vi for eksempel observere hvordan vedkommende holder hodet sitt eller hendene. Beveger han høyrehånden, kan du bevege venstre. Krysser han hendene, kan du legge høyrearmen støttende under den venstre. Alle endringer må skje diskret og gradvis, ikke påfallende og raske, ifølge Fexeus. Denne formen for herming er egentlig bare en innledende manøver. Når kontakten er etablert, bytter gjerne personene på å følge og lede hverandre. Alt for å opprettholde en god tone dem imellom.

I et jobbintervju er det viktig å få intervjueren til å like deg. Da kan man bruke samme stemmeleie og tempo som han. Men det er viktig å være oppmerksom på forholdet mellom dere.

En intervjuer kan finne på å sette seg i en dominerende posisjon med armene bak hodet og det ene beinet bøyd og krysset over kneet. Det ville ta seg svært dårlig ut og virke provoserende om du som jobbsøker inntok samme stilling!

Les også: 30 år med norske domenenavn

Selv om forslagene fra Fexeus kan virke litt intrikate og pussige, er basisen likevel den lydløse kommunikasjonen mellom mennesker og hvordan vi påvirkes og kan påvirke den.

Speilnevronene synes å gi en intuitiv forståelse av hva som foregår i andres menneskers bevissthet, bevegelser og handling.

Som en av hjerneforskerne fra studien i Parma, Giacomo Rizzolatti, uttrykker det: «Vi er utsøkte sosiale vesener.

Vår overlevelse er avhengig av å forstå handlinger, intensjoner og følelser overfor andre mennesker.

Speilnevronene gir oss mulighet til å forstå andres tanker – ikke gjennom dypsindige resonnementer, men ved direkte simuleringer.»

På forsiden nå