Saken oppdateres.

Noe er forandret på Stortinget. Statsbudsjettet ble landet uten mye uro og spetakkel, men ingen sa den halvhjertede setningen «et godt budsjett er blitt bedre». Venstres høylytte frustrasjoner fra i fjor er bare et fjernt minne. Kjemien mellom Venstre, Frp og Høyre er så god at de fleste tror det oppstår søt musikk rundt nyttår en gang. Nå er det Kristelig Folkeparti som er den nye urokråka.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Det er best å innse først som sist at mange dager kun fortjener terningkast to

I KrF deppes det over et dårlig valgresultat, men partiet har i realiteten fått en drømmeposisjon. Går attpåtil Venstre i regjering, får de en nøkkelrolle som kan gi store gjennomslag. Det viste også de avsluttede budsjettforhandlingene. Det er ikke lite penger regjeringa bladde opp for å tilfredsstille KrFs ønsker om lærernorm, pleiepenger, dagpenger og frivillighet. For ikke å glemme penger til en rekke små, velmenende prosjekter, ofte med «kristen» i formålsparagrafen og med postadresse på Sør- eller Vestlandet. Det merkes på statsbudsjettet at Trøndelag er KrF-fri sone.

KrF har også vist at de ikke går av veien for å sette regjeringa i forlegenhet. Når de valgte å oppheve tvangssammenslåingen av kommunene i Ytre Namdal, så er det først og fremst en kniv i ryggen til de gamle bestevennene i Venstre. Samtidig lot de regionreformens utskjelte mastodont Viken bestå.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Innvandring splitter Arbeiderpartiets sjel

Partiet har utvilsomt mye makt nå. Like fullt er det noe som skurrer. Det er vanskelig å få øye på hva KrF egentlig vil bruke posisjonen sin til utover mer penger til hjertesaker. Partiet framstår mer og mer som et skip som har mista kursen og hvor kapteinen er full. Eller i det minste kraftig utafor. På Stortinget snakkes det om et parti som mangler styring. Partiets nestleder og finanspolitiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad hadde det ikke enkelt i budsjettforhandlingene. Og det var ikke bare de andre partienes feil. Partiets gruppemøter beskrives som et allmøte i borettslaget der ingen går i samme retning og alles stemmer er like viktig. Demokratisk så det holder, men ikke særlig effektivt. Det hadde vært enklere å ha med hele KrF inn i forhandlingsrommet, ble det sagt.

Mange har lurt på hva som skjedde med partilederen i valgkampen. Knut Arild Hareide har vært norsk politikks gladeste gutt. Sjarmerende, populær og godt likt utenfor partiets rekker. En partileder med potensial til å bredde ut partiet. I valgkampen var han en skygge av seg selv. Ikke bare har han mistet humoren, det ser også ut som han har mistet autoritet i partiet. Det virker særdeles dumdristig nå. Partiet mangler tydelige profiler på Stortinget og har heller ikke noen åpenbar arvtaker. Heller ikke Ropstad som omtales som en kronprins, virker å ha nødvendig tyngde.

Vil du ha ukas meninger fra Adresseavisen gratis i innboksen? Meld deg på mitt nyhetbrev via denne lenken

At KrF spriker i mange retninger er ikke noe nytt, men splittelsen virker større enn på lenge. I KrFs kjerneområder er partiet klart konservativt. I Trøndelag er det nesten ikke mulig å se forskjell på toneangivende politikere fra KrF og SV. Det er nesten bare bibelen i nattbordsskuffen som skiller. Det ser man også på de to kristne dagsavisene i Norge. Der Vårt Land benytter enhver anledning til å peke ut en venstredreining for partiet, er konservative Dagen vel så tydelig på at KrF hører hjemme blant de borgerlige.

Denne spagaten kan gjøre partiet svakt og handlingslammet. Bedre blir det ikke når lederfigurene svikter. Timingen er ikke god. Hadde KrF hatt et tydelig prosjekt i denne perioden, kunne de fått til mye.

De gamle grekerne gikk til Oraklet i Delfi når de trengte et råd. Kjenn deg selv, sto det skrevet på tempelveggen. Vet man ikke hvem man er selv, er det håpløst å få andre til å respektere deg. KrF vet bedre enn de fleste at gammel visdom kan være verdt å lytte til, selv om den er flere tusen år gammel.


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

De finanspolitiske talsmennene f.v. Nicolai Astrup (H), Helge André Njåstad (Frp), Terje Breivik (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) holder pressekonferanse i Stortingets vandrehall etter at de kom til enighet i budsjettforhandlingene.
            (Foto: Larsen, Håkon Mosvold, NTB scanpix)

De finanspolitiske talsmennene f.v. Nicolai Astrup (H), Helge André Njåstad (Frp), Terje Breivik (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) holder pressekonferanse i Stortingets vandrehall etter at de kom til enighet i budsjettforhandlingene.Foto: Larsen, Håkon Mosvold, NTB scanpix

Knut Arild Hareide har vært norsk politikks gladeste gutt, men i valgkampen var han en skygge av seg selv.
            (Foto: Butt, Mariam, NTB scanpix)

Knut Arild Hareide har vært norsk politikks gladeste gutt, men i valgkampen var han en skygge av seg selv.Foto: Butt, Mariam, NTB scanpix

Kjell Ingolf Ropstad og Knut Arild Hareide
            (Foto: Butt, Mariam, NTB scanpix)

Kjell Ingolf Ropstad og Knut Arild HareideFoto: Butt, Mariam, NTB scanpix

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå