Nå må vi få vite hvilke jobber som kommer

Bli prest eller skogvokter, er antakelig det beste rådet til unge som skal velge yrke. Da blir du ikke digitalisert bort.

Roboten overtar: Roboten Pepper stjal showet da Næringsforeningen i Trondheimsregionen arrangerte konferanse om digitalisering i september.Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

Mange jobber blir borte. De som kjører truck i store lagerhaller, blir erstattet av roboter. De som forer oppdrettslaksen langs kysten, er i ferd med å bli satt til andre oppgaver. Datateknologien sørger for at foringen skjer automatisk.

Når beregninger viser at det kan bli 38 000 flere arbeidsplasser i trøndersk havbruksnæring fram til 2050, er det stort sett snakk om andre typer jobber enn de som krever manuelt arbeid på tradisjonelt vis.

Rasjonaliseringen og automatiseringen som foregår i stadig flere bransjer, gjør at det oppstår et stort og vanskelig spørsmål: Når ny teknologi fjerner hundretusenvis av arbeidsplasser de neste årene, hvor mange nye jobber vil oppstå? Og hvilke jobber vil oppstå?

Temaet vil bli hyppig diskutert framover. Mange er spente på hva vi får høre under NHOs årskonferanse i januar. Der vil det bli presentert en undersøkelse som ikke bare forteller hvilke jobber som vil forsvinne. Undersøkelsen vil prøve å gi svar på noe mye vanskeligere: Hvor mange nye jobber vil bli skapt, og hva slags jobber kan det bli snakk om?

LES OGSÅ: I høst diskuterte Næringsforeningen i Trondheimsregionen hva digitaliseringen vil føre til.

Teknologioptimistene ber oss ta det med ro: Digitalisering og automatisering vil skape et stort antall nye arbeidsplasser. Vi vet ikke nøyaktig hvilke, men mulighetene er enorme.

Vi andre, som er mer nøytrale, nøkterne og uvitende, er ikke helt sikre. Vi skulle gjerne visst mer. Når vi skal gi råd til sønner og døtre om hvilken yrkesvei det er smart å velge, hadde det vært fint om noen kunne fortelle hvilke jobber som kommer. Det er på høy tid at teknologioptimistene blir mer konkrete.

Det vi vet, er at de nye jobbene vil kreve utdannelse. Det blir slutt på kroppsarbeid, og du må ha såkalt digital kompetanse. Også det begrepet må snart få et mer konkret innhold. Ellers blir det vanskelig å planlegge framtidas utdanningstilbud. «Kompetanse» betyr bare at du må kunne noe, det forteller ikke hva du må kunne.

LES LEDEREN: Flere må utdannes til å jobbe med sjømat

Undersøkelsen NHO skal legge fram, er utført av den svenske økonomen og næringslivsguruen Stefan Fölster. Han står bak en tilsvarende utredning i Sverige som ikke bekrefter teknologioptimistenes påstand om at automatiseringen vil skapet et stort antall nye arbeidsplasser.

Den svenske undersøkelsen er fra 2014, og utviklingen går så fort at den ikke lenger er helt aktuell. Likevel: Fölster tror ikke menneskelig arbeidskraft vil bli like etterspurt som før. Det vil bli en stor overraskelse om han kommer til en helt annen konklusjon etter å ha gransket utviklingen i Norge.

Min uhøytidelige antydning innledningsvis om at det kan være lurt å bli prest eller skogvokter, kommer fra hans utredning. Prestene står nederst på hans liste over yrker som er truet av å bli automatisert. Sannsynligheten for at datamaskinene skal ta over presteyrket i løpet av de neste 20 årene er 0,8 prosent.

Lærere på alle nivåer fra barnehage til universitet ligger også godt an. Det samme gjør helsepersonell av alle slag, sivilingeniører, arkitekter, administrerende direktører, høyere embetsmenn og politikere. Politifolk er heller ikke særlig truet, men vi må ikke glemme Robocop. Han var på kino allerede for 30 år siden.

Pussig nok er det fotomodellene som er aller mest utrydningstruet, i hvert fall i Sverige. Vi trenger ikke lenger levende mennesker for å skape bilder av pene mennesker.

Den svenske oversikten over jobbene som vil forsvinne er temmelig lik sannsynlighetsberegningene som er blitt gjort i Norge. Her i landet mener Sintef det er 90 prosent sannsynlig at de fleste butikk- og kontormedarbeiderne vil forsvinne, og det bare i løpet av de neste ti årene.

Like utrydningstruet er revisorer og folk som jobber med regnskap, telefonselgere, resepsjonister, servitører og gatekjøkken- og kafémedarbeidere. Like bak kommer lagermedarbeidere, anleggsarbeidere, vektere, postbud, snekkere, kokker og sjøfolk.

I alle slike oversikter er det snakk om sannsynlighet. Sikre svar finnes knapt. Bare én ting er sikkert. Vi kan ikke si det samme til barna våre som de gamle sa da jeg var ung: Skaff deg en jobb i posten. Da sitter du trygt.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Kan jeg få en digitaliseringsminister til jul?

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå