Trondheimspolitikerne viser destruktiv og dårlig ledelse

Det er tirsdag og formannskapsmøte. Da venter pisken. Igjen.

Dråpen i begeret: Det toppet seg for rådmann Morten Wolden da formannskapet behandlet Sjetne-saken. Folk hadde aldri sett ordføreren så rasende som på den relativt nytilsatte kommunaldirektøren Camilla Trud Nereid, og det skal litt til. 

Saken oppdateres.

Se for deg følgende. Du er mellomleder i en bedrift og sjefen er ikke fornøyd med jobben du har gjort. Istedenfor å ta det opp med deg på tomannshånd, velger sjefen å ta kritikken i alles påhør. Med kolleger, publikum, dine egne ansatte og pressen til stede. Uke etter uke. År etter år. Hvor lenge orker du å bli i den jobben?

LES OGSÅ SAKEN: Flere har vurdert å si opp jobben etter hard medfart fra politikere

Omtrent slik må det fortone seg å være toppleder i Trondheim kommune. Politikerne har lagt seg til en stil i formannskapsmøtene som få har sett maken til. Selvsagt må administrasjonen tåle kritikk og uenighet, men det er noe med både form, sted og dimensjonering som går langt utover det rådmannen bør finne seg i. Det må ordfører Rita Ottervik bære hovedansvaret for. Hun har gjort det til en lite flatterende del av sin lederstil å skyve skyld og ansvar over på rådmannen, tidvis ledsaget av kjeftbruk. Det toppet seg da formannskapet behandlet Sjetne-saken. Folk hadde aldri sett ordføreren så rasende som på den relativt nytilsatte kommunaldirektøren Camilla Trud Nereid, og det skal litt til.  Nå innrømmer rådmannen at flere i ledergruppen vurderer stillingen sin. Det er et svært alvorlig signal.

LES OGSÅ: Trondheimspolitikerne møter seg selv i døra og det er ikke særlig pent

Problemet er at denne spesielle formen for å utøve ledelse er blitt en ukultur. Formannskapsmøtene kan tidvis fortone seg som en konkurranse i å refse rådmannen. Opposisjonen med Høyre i spissen har bare plapret etter. Det er likevel litt spesielt at Ottervik selv er blant de mest aggressive i sin språkbruk. Vanligvis bestreber ordførere seg på å være samlende, både overfor politikere og administrasjon.

Vil du ha ukas meninger fra Adresseavisen gratis i innboksen? Meld deg på mitt nyhetbrev via denne lenken

Rådmann Morten Wolden er en hardfør type. Noen ganger har jeg lurt på om han er teflonbelagt eller fylt med Glava istedenfor kjøtt og blod der han bøyer hodet, beklager og legger seg flat. Wolden tåler dette og er nok innforstått med at dette er et spill der politikerne føler behov for å vise handlekraft.  Rådmannen vet at han har liten mulighet til å forsvare seg eller ta til motmæle  i et åpent møte. Da er det verre med signalet som sendes ned i rekkene. Selvfølgelig ødelegger det både tillit, arbeidsglede og motivasjon. Politikerne snakker ned sin egen rådmann og kommunaldirektører som er helt avhengig av legitimitet i møte med 14 000 ansatte, samarbeidspartnere og Trondheims innbyggere. Ottervik hevder at hun alltid peker på rådmannen, men selvsagt rammer også kritikken den enkelte, ansvarlige medarbeider.  Selvsagt gjøres det daglig mange feil blant ansatte i Trondheim kommune, men få blir bedre i jobben sin av offentlig ydmykelse.

LES OGSÅ: Det finnes ikke piller mot dårlig oppførsel

Hadde tilsvarende harde ord falt i styremøter i privat eller offentlig sektor ville lederen skjønt at her mangler det tillit. Jeg tror ikke politikerne mener å uttrykke mistillit, men ser ikke at det er i realiteten det de gjør. Derfor er det prisverdig at Wolden nå står opp for sine ansatte. Nereid får skryt og anerkjennelse av mange for sin åpne og direkte lederstil, og det er bare å håpe at hun ikke lar seg knekke av politikere som tilsynelatende er opptatt av arbeidsgiverpolitikk, men som ikke har skjønt særlig mye av at de selv har et lederansvar. Det står respekt av KrFs Geirmund Lykke som åpent angret på at han lot behandlingen av Nereid passere uten å ta til motmæle.

HØR ADRESSEAVISENS KOMMENTATORER DISKUTERE METOO, REGJERINGA, CAMPUS OG UKAS KULTURTIPS I PODKASTEN OMADRESSERT

Jeg tror dessverre dette skyldes mer ukultur og opplevd mangel på andre virkemidler enn vond vilje fra våre folkevalgte. Elleve heltidspolitikere i en formannskapsmodell gjør det krevende å finne rollen og plassere ansvar. Enklere blir det ikke av at inntil SV nå trakk seg ut, har samtlige partier unntatt Frp og Høyre samarbeidet i en gedigen flertallskoalisjon. Tidvis har møtene lignet mer på en slags politikerne mot rådmannen, istedenfor en arena for politisk meningsbrytning. En trenger ikke være særlig bevandret innen ledelse for å vite at handlekraft demonstrerer man dårlig gjennom å svinge pisken.

LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER

Det som virkelig burde uroe politikerne er kommunens omdømme som arbeidsgiver. Jeg tør påstå at Trondheim kommune ikke oppleves som en særlig attraktiv arbeidsplass for mange ledere. Særlig på byutviklingsområde har jeg hørt om mange som ikke kunne tenke seg å ta utsatte lederposisjoner selv om de er godt kvalifisert. Det er et konfliktfylt område, og det meldes om lite respekt for faglighet dersom det ikke behager politisk ledelse. Er det noe Trondheim trenger så er det de beste og modigste fagfolkene, også de uten teflon.

Jeg tror ikke dette faller våre politikere naturlig, men nå bør de også se på sin egen rolle med et kritisk blikk.

På forsiden nå