Høyre bør ikke juble for tidlig

Arbeiderpartiet vakler i Trondheim, men opposisjonen må skjerpe seg kraftig skal de lykkes med å kaste Ap og Rita Ottervik ut av ordførerkontoret.

Opposisjonen i Trondheim med Ingrid Skjøtskift i spissen (bakerst til høyre) må skjerpe seg kraftig skal de lykkes med å kaste Ap og Rita Ottervik ut av ordførerkontoret.   Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Arbeiderpartiet sliter i sitt gamle utstillingsvindu Trondheim. For første gang siden Marvin Wiseth og Anne Kathrine Slungårds glanstider er Høyre største parti i byen.

LES OGSÅ: Historisk bunn-nivå for Trondheim Ap

I alle fall ifølge den siste målingen Respons har gjort for Adresseavisen og NRK. Fattige 27,2 prosent er langt unna Rita Otterviks jubeldager langt oppe på 40-tallet. At Høyre er større med 28 prosent er intet mindre enn et jordskjelv i trondheimspolitikken. Men jeg ville ventet med å slippe jubelen løs, var jeg dem.

På mange måter er det mer oppsiktsvekkende at det ikke har skjedd før enn at det faktisk skjer nå. Rikstrendene er tydelige. Høyre og Erna Solberg knuser Ap og Jonas Gahr Støre på nær alle målinger. Arbeiderpartiet har vært i en nedadgående spiral i hele fjor, og nedturen har bare fortsatt etter det skuffende valgresultatet. Partiet sliter både med persongalleriet og politikken. I Trondheim og Trøndelag har Ap holdt imponerende stand. Det er flere grunner til dette. En stor andel offentlige arbeidsplasser er en sannsynlig årsak til at trønderske velgere er litt rødere enn gjennomsnittet. Den viktigste årsaken er likevel at Rita Ottervik har imponert som byens ordfører. Hun er tillitvekkende, har vært flink til å få fram Aps seire og er byens suverene politiske lederskikkelse.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Ser vi slutten på Ap-hegemoniet i Trøndelag?

Nå tårner problemene seg opp for partiet. Det er sjelden én enkeltsak som flytter velgerne. Giske, Nidarø og ikke minst Kystad-saken har nok alle bidratt til å svekke Aps tillit og omdømme. Nå virker det som noe har skjedd med partiets jerngrep på Trondheim. Det gir opposisjonen en unik mulighet som få hadde spådd at ville komme nå.

En får neppe noen nobelpris for å slå fast at opposisjonen ikke har gjort noen imponerende figur de siste årene. Parti etter parti har byttet over til Ap og Otterviks side. Der lever de en underlig hybridtilværelse der de av og til tar kraftig til motmæle mot Ap, men stort sett framstår som Aps lydige bestevenn. Venstres Erling Moe lanserte i forrige uke seg selv som ordførerkandidat. 16 år med Rita Ottervik og Ap er nok, sa han, og viste til at makta har vært fordelt på alt for personer. Kystad-saken vil bidra til at velgerne ønsker et systemskifte, uttalte han til Adresseavisen.

Vil du ha ukas meninger fra Adresseavisen gratis i innboksen? Meld deg på mitt nyhetbrev via denne lenken

KrFs Geirmund Lykke var sterkt kritisk: – Det er forferdelig skuffende at Olsø og Waage har løyet, uttalte han om de nye avsløringene i Kystad-saken. Få dager senere ytret både ordfører-utfordrer Erling Moe, Kystad-kritiker Geirmund Lykke og Marte Løvik i jordvernpartiet Sp sin fulle støtte til Aps gruppeleder Geir Waage, som altså i ett år har snakket usant om sin befatning med Olsø i Kystad-saken. Det er nesten så man ikke tror sine egne ører. Og hva skal egentlig velgerne tro?

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Tillitskrise i Arbeiderpartiet

Den gjenværende bitte lille opposisjonen bestående av Høyre og Frp har virket pregløs og svak. Det blir ikke bedre av at de iler til og berger Arbeiderpartiets flertall hver gang Ap er i klammeri med sine samarbeidspartnere. Det skjer ofte i byutviklings- og jordvernsaker. Frp har vært påfallende usynlige i et politisk landskap der de burde ha all mulighet til å utfordre. En oppslutning på 6,5 prosent er ikke mye å skryte av. Ingen kan heller påstå at opposisjonen har hatt en lett jobb. Det er ganske ørkesløst når alle flertall oppnås gjennom Ap. Det eneste nederlaget Ap har gått på nylig skal være lokaliseringen av Olav Gjærevolls plass. Det sier litt om Aps evne til å få det som de vil. Og ganske mye om opposisjonens manglende evne til å samle seg og utfordre Aps makt.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Det er flere enn Trond Giske som bør sitte med en dårlig følelse nå

I et Høyre som nesten har forsonet seg med at Trondheim tilhører Arbeiderpartiet, må målinga være en kraftig vitamininnsprøytning. Veien til makt har virket endeløs i Trondheim, det har også gjort noe med folks ork og vilje til å stå på. Ingrid Skjøtskift blir med all sannsynlighet Høyres førstekandidat ved valget. Hun får i så fall en formidabel oppgave. Hennes største utfordring blir å samle og utøve en mer slagkraftig opposisjon.

LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER

En svak og splittet opposisjon er Aps beste kort for å vinne nok et valg i Trondheim.



HTML: Påmeldingsskjema nyhetsbrev (Mailchimp, ukens meninger)

På forsiden nå