Prestene må ut av sakristiet

De har lagt homostriden bak seg, men ny uenighet seiler opp under Kirkemøtet: Skal Kirken delta i samfunnsdebatten?

Kirkemøtet: Kirkerådets leder Kristin Gunleiksrud Raaum (t. h.), her sammen med preses Helga Haugland Byfuglien, holdt en offensiv åpningstale under Kirkemøtet onsdag ettermiddag. 

Saken oppdateres.

Kirkerådets leder, Kristin Gunleiksrud Raaum, holdt en offensiv tale da hun åpnet Kirkemøtet i Trondheim onsdag ettermiddag. Hun sto på den seirende siden i homokampen og kunne lagt opp til et møte som glatter over Kirkens interne motsetninger.

I stedet tok hun opp et nytt stridstema som det blir rikelig anledning til å diskutere nå Kirkens mest sentrale kvinner og menn skal snakke sammen de neste dagene. - Vi skal engasjere oss i samfunnet, sa Raaum.

LES OGSÅ: Kirken må innse at vi lever i 2017

Selvfølgelig, vil mange si. En bred folkekirke med 3,7 millioner medlemmer kan ikke utelukkende konsentrere seg om å forkynne Guds ord. Mange av medlemmene er ikke troende. De er medlemmer fordi Kirken har mange andre funksjoner enn den religiøse. Kirken har dessuten forpliktelser også overfor dem som ikke er medlemmer. Kirkens folk kan ikke gjemme seg i sakristiet.

Men mange er uenig med henne. Mange mener at Kirken skal konsentrere seg om Gud og Jesus. Når prester og biskoper deltar i aktuelle debatter, får de ofte beskjed om å holde seg til det som er «kjernevirksomheten». Prest, bli ved din lest, så å si.

Åpningstalen til Kirkerådets leder var gjennomsyret av en mer aktiv holdning. Og det var ingen tvil om hvor hun plasserte seg i den debatten der motsetningene er størst; debatten om innvandring, et flerkulturelt samfunn og islam.

Hun sa at Kirken skal være en motstemme i ei tid der den offentlige debatten blir mer brutal, i ei tid der «utsagn som for noen år siden aldri ville blitt uttalt offentlig, nå fremføres uten blygsel».

LES OGSÅ: For Herborg Finnset blir årets Kirkemøte det første som biskop i Nidaros

Raaum er tilhenger av ei åpen, inkluderende kirke på mange områder. Hun roste en diakon på Østlandet som lar asylsøkere bo i leiligheten sin og en sokneprest på Holmlia som har skrevet kronikk der hun ber lokalpolitikerne komme med akutte tiltak for å bekjempe kriminaliteten i bydelen.

«Norske verdier» er et begrep som går igjen i innvandringsdebatten. Kirkerådets leder sa at vi skal være stolte av og ta vare på norske tradisjoner og verdier, men at vi ikke skal bruke dem mot andre grupper.

Kirkemøtet skal i løpet av de neste dagene vedta en uttalelse om forslaget til en ny lov for tros- og livssynssamfunn. Også på det området tok Raaum tydelig stilling. Hun mener Den norske kirke skal være solidarisk og stå sammen med andre tros- og livssynssamfunn, så sant det er mulig. Hun er tilhenger likebehandling.

Hun argumenterte godt for at det er Kirkens oppgave å engasjere seg i omgivelsene: «Kirken handler om to ting, Gud og folk. Derfor forkynner vi evangeliet og engasjerer oss i samfunnet. Hun snakket om de mange kirkelige aktivitetene som er møteplasser for alle slags mennesker i norske lokalsamfunn og sa at en kirke alltid må være opptatt av menneskers liv og livsvilkår.

Antakelig er bare et lite mindretall på Kirkemøtet uenig med henne. Det er en ukristelig holdning å ikke bry seg om andre enn seg selv. Men en del av Kirkens konservative medlemmer vil nok mislike at hun så tydelig signaliserer liberale standpunkter. Da Kirkemøtet vedtok å vie homofile, førte det til rekordmange utmeldelser. Godt over 56 000 meldte seg ut i løpet av 2016 og 2017.

De som mener Kirken fortsatt bør spille en sentral rolle i det norske samfunnet, kan glede seg over at Kirkerådet har en leder med klare holdninger. Når Kirken engasjerer seg i omgivelsene, blir den oppfattet som viktig, også blant dem som ikke har noe nært forhold til det religiøse innholdet. Hvis Kirken ikke viser engasjement, vil mange oppfatte den som uinteressant.

På forsiden nå