Adresseavisen mener

Frp-Dales viktige enighet med landbruket

Saken oppdateres.

Forrige uke ble bøndene og staten enige om en ny jordbruksavtale. Resultatet var slett ikke gitt. Det var på forhånd spådd krevende forhandlinger. Overproduksjon av sau, gris, kylling og melk gir lite mulighet til å hente ut inntekter i markedet. Samtidig hadde regjeringen varslet strammere budsjetter. Konfliktnivået mellom bøndene og regjeringen har de siste årene vært tøft. Siden Erna Solberg og hennes mannskap overtok, har det ikke lyktes med å komme til enighet med begge bondeorganisasjonene.

Selv om det som kjent trengs to for å danse tango, må regjeringen bære en stor del av ansvaret. De blåblå har i flere år prøvd å dra landbrukspolitikken i en retning det ikke har vært politisk flertall for. Som landbruksminister bidro Sylvi Listhaug til et samarbeidsklima som ingen var tjent med. Jordbruket er en næring som trenger forutsigbarhet og langsiktig planlegging. Det betyr ikke at de skal være fritatt all endring. Stortinget har ved flere anledninger overstyrt regjeringen, og det med god grunn. Ingen er tjent med at jordbruksoppgjøret havner i Stortinget år etter år. Det uthuler forhandlingsinstituttet og ødelegger tilliten mellom staten og bøndene.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Bøndene har mye å krangle om i år

Landbruksminister Jon Georg Dale klarte det kunststykket å komme til enighet med begge uten bråk. Det skyldes selvsagt også at han var mer rundhåndet med pengesekken enn mange hadde fryktet. Tilbudet fra staten var såpass raust at leder i Bonde- og småbrukarlaget, Merethe Furuberg, trodde hun leste feil. Det sier ikke lite. Samtidig fortjener landbruksministeren ros for å ha utvist klokskap. Han viser en langt større forståelse for jordbruket enn sin mer konfliktorienterte forgjenger.

I en situasjon med overproduksjon, er det fornuftig at Dale gikk med på tiltak for å regulere markedet. Særdeles viktig var det også å styrke inntektene for de minste og mellomstore gårdsbrukene. Selv om dette ikke er en full reversering av Listhaugs prioritering av stordrift, er det et viktig skritt i riktig retning. Tilskudd til seterdrift er et annet godt virkemiddel. Skal vi lykkes med å produsere sunn mat på en miljøvennlig og bærekraftig måte, må landbrukspolitikken legge til rette for beiting og bruk av ressurser i hele landet.

Da vil forhåpentligvis både landbruksministeren og skattebetalerne få valuta for pengene.

På forsiden nå