Er synet på abort et generasjonsspørsmål?

Jeg savner verken strikkepinner eller blodige dukker i abortdebatten, men mer refleksjon rundt vanskelige etiske spørsmål hadde vi hatt godt av.

Flere ungdomspartiet har de siste ukene foreslått å heve abortgrensa til henholdsvis 18, 22 og 24 uker. 

Saken oppdateres.

Ikke rør abortloven! Det var det etterlatte inntrykket etter den opprivende debatten om reservasjonsretten for noen år siden. Saken handlet om at leger skulle kunne reservere seg mot å henvise til abort. Sannsynligvis var det et veldig lite antall leger dette dreide seg om, men det ble like fullt en opphetet debatt. På retorikken skulle en nesten tro at hele abortloven var i fare. Det sterke engasjementet fortalte meg først og fremst at abortloven står fjellstøtt. De som ønsker å snevre den inn, har dårlig kår. Mørkemenn, et gufs fra fortiden og «yberfromme legefjols» blir de med den største selvfølge omtalt som.

Derfor ser jeg med en viss forundring på at engasjementet ikke er i nærheten av det samme når abortloven utfordres fra den andre siden; Fra dem som ønsker å flytte grensene for abort i en langt mer liberal retning. Det mangler ikke på forsøk. AUF, Fremskrittspartiets Ungdom og Sosialistisk Ungdom vil alle flytte abortgrensa til uke 18. Rød Ungdom vil sette grensa ved uke 22. Unge Venstre-leder Sondre Hansmark toppet det hele med å foreslå fri abort helt fram til fosteret kan «føle», som han mener å vite er ved uke 24.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Dårlig argument? Skyld på Oslo

Jeg har spekulert mye de siste ukene på hvorfor ungdomspolitikerne har et så avvikende syn på abortspørsmålet. Mitt inntrykk er at oppslutningen om dagens abortlov er stor. Leder i Rød Ungdom, Tobias Drevland, hevder at abort er et generasjonsspørsmål: – De fleste unge jeg er i kontakt med, er liberale og progressive, mens eldre er mer konservative og skeptiske til å utvide rettighetene, uttalte han til avisa Klassekampen. Er dette virkelig et generasjonsspørsmål? Betyr det at grensene i realiteten vil endres om noen få år? Eller vil ungdommene bli mer konservative med noen år og litt mer livserfaring på baken?

Jeg sliter først og fremst med å forstå hvilket problem det er ungdomspolitikerne vil løse. Dagens abortlov er en suksess, om vi kan bruke et slikt ord. Aborttallene i Norge er historisk lave. Særlig har aborttallene blant tenåringer gått ned. Dessuten er det lite konflikt rundt abortloven. Det betyr at vi har funnet en grense som de fleste kan enes om. I et samfunn er det et gode.

Mange snakker om at kvinner må få bestemme selv. I dag må man søke hos en nemnd etter uke 12. Det store flertallet får søknaden innvilget. Ordet nemndklinger åpenbart ikke særlig bra. Mange har nok en forestilling om at her sitter det en gjeng moralister og hytter med pekefingeren. AUF-leder Mani Hussaini omtaler nemnda som en domstol og hevder følgende: Vi har i andre deler av helsesektoren gått bort fra at gamle menn skal ta avgjørelser som kommer til å definere fremtiden til pasienten.

Domstol? Gamle menn? En abortnemnd består av to leger. Jeg vil tro at både kjønn og alder varierer. Et godt utgangspunkt for å forstå abortnemndenes rolle er å lese den 60 siders veilederen som er laget av Helsedirektoratet. Nå har sikkert folk ulike opplevelser, men jeg tror ikke nødvendigvis det er enklere å bli overlatt til seg selv i en slik situasjon. Hvorfor skal vi ha nemnd når de aller fleste får ja, er det noen som spør. Jeg er enig i at det må finnes en nødventil, men at ei grense ved 12 uker åpenbart virker normgivende.

Abort er skambelagt, blir det ofte sagt. Jenter skal selvsagt slippe å føle skam og fordømmelse. Det betyr ikke at det ikke kan være vanskelige følelser involvert. Det er kanskje ikke så unaturlig heller? Abort er sjelden en enkel beslutning. Jeg tror ikke vi ønsker oss dit at det er like naturlig å få utført en abort som et hvilket som helst annet legebesøk. At det er vonde følelser knyttet til dette tror jeg er en del av det å være menneske. Så må helsevesenets oppgave være å støtte og veilede på beste vis.

LES OGSÅ: Det må da være mulig å sove i ei fremmed seng ei natt uten å få masse spørsmål

Et argument som stadig går igjen er at andre land har mer liberale lover enn Norge. Sannsynligvis verdens dårligste argument. Vi er virkelig ute å kjøre dersom vi automatisk følger etter de landene som går lengst.

Det mest brukte argumentet mot å flytte abortgrensa har handlet om fosterets overlevelse. I dag kan man redde foster helt ned i uke 22. De grensene vil sannsynligvis gå gradvis nedover. Samtidig vil kunnskapen om fosterets egenskaper fortsatt øke. De etiske dilemmaene står i kø. Hvis vi hadde hatt en abortgrense ved uke 24, hadde eksempelvis ikke spørsmålet om legers reservasjonsrett stilt seg annerledes? Jeg tror mange vil mene at det er en helt annen etisk problemstilling å abortere levedyktige fostre uten en særskilt begrunnelse. Burde vi da tatt hensyn til legenes samvittighet?

LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER

Selv om mange av oss har erfart at man ofte får et mer nyansert bilde på liv og død-spørsmål med årene, så er det for enkelt å beskylde ungdomspartiene for å være «unge og umodne». Det slår meg at det er lite refleksjon rundt abort og andre etiske problemstillinger i samfunnsdebatten. I min ungdom var det langt mer konfliktfylte debatter, med abortmotstanderne som demonstrerte høylytt med barnedukker og dyreblod. Nå er ikke det noe stort tap, men det gjør kanskje noe med debatten at skeptikerne stort sett er å finne i spaltene til de kristne avisene Dagen og Vårt Land? Noe av det jeg savnet under reservasjonsrettdebatten var viljen til å faktisk lytte på hverandres argumenter. Etter hvert som teknologien stadig flytter grenser vil vår evne til etisk refleksjon bli stadig viktigere.

Selv om det er dumt å røre abortloven må vi absolutt tåle å diskutere den.

HTML: Påmeldingsskjema nyhetsbrev (Mailchimp, ukens meninger)

På forsiden nå