Politikerne sviktet da radioen ble digital

Ei ny bok om digitaliseringen av norsk radio gir norske kulturpolitikere gjennom 17 år skylda for den omstridte norske DAB-satsingen. Bare Trond Giske får litt ros.

Syv kulturministre: Under åpningen av Filmfestivalen i Haugesund i 2012 var syv kulturministre på en løper. Ellen Horn, Åse Kleveland (bak), Anniken Huitfeldt, Lars Roar Langslet (bak), Valgerd Svarstad Haugland, Anne Enger (bak) og Trond Giske marsjerte sammen. I en ny, kritisk bok om den norske DAB-historien er det Giske som kommer best ut av dem.  Foto: Roald, Berit, NTB scanpix

Saken oppdateres.

DAB-debatten bør få nytt liv i høst, selv om det neppe ender med at FM-nettet blir «slått på» igjen, slik mange DAB-motstandere har tatt til orde for.

For det første skal norske og internasjonale tilsyn og organ behandle klager mot måten den norske overgangen fra FM til DAB ble gjort på. Både Konkurransetilsynet og Eftas tilsynsorgan Esa skal behandle norske DAB-klager som kan gi nye bølger i radiodebatten.

Dessuten bør Thor Viksveens ferske bok «DAB – utdatert før det er oppdatert?» skape debatt om sentrale kulturpolitikere og bransjeinteressers rolle i prosessen med å digitalisere norsk radio. Boka bør skape debatt om påstanden om at norske politikere overlot til sterke bransjeinteresser å styre digitaliseringen av radio, med publikum og eventuelle konkurrenter til de «tre store» som tapere.

De tre store i denne sammenhengen er NRK, den svenske MTG-gruppen som eier P4 og tyske Bauer Media ,som eier Radio Norge. De to internasjonale selskapene eier også de riksdekkende, kommersielle norske nisjekanalene på DAB.

Det blir interessant å se hva Konkurransetilsynet sier om forvaltningen av de norske DAB-ressursene. Om DAB fremmer mangfold og konkurranse, slik forutsetningene først var, eller om omleggingen i realiteten sørger for at NRK og to internasjonale eierselskap får kontroll med det aller meste av radiomarkedet i Norge i mange år framover.

Interessant blir det også å se hvordan Esa behandler klagen fra Norsk Lokalradioforbund, om det er i strid med EØS-bestemmelsene å tvinge FM-kanalene i norske storbyer over på DAB. Uansett utfall bør den norske debatten dreie mer i retning av hvor lenge de norske radioene som er igjen på FM-nettet skal få fortsette der, og om hvordan og hvorfor norsk radio havnet dit den er i dag.

Det er det siste som er hovedtema for Thor Viksveens debattbok. Ikke om FM er bedre enn DAB og om det bør brukes store ressurser på å gjenreise FM. Han skriver tvert imot at DAB har kommet for å bli og at det er umulig å reversere den digitale prosessen.

Det kritiske søkelyset rettes mot måten de store radioaktørene, NRK, P4 og Radio Norge har fått legge premisser for omleggingen på, og hvordan et nesten samlet storting og en lang rekke norske kulturministre har overlatt til aktører og byråkrater å styre prosessen.

Fra spørsmålet om framtidens radio dukket opp i 1991 til i dag, har Norge hatt 12 kulturministre fra fem partier: Ap (seks), Sp (to), H (to), KrF (en) og V (en). Den eneste som kommer brukbart ut fra Viksveens opprulling av historien, er Trond Giske, som satte krav om at halvparten av befolkningen måtte ha kjøpt digitalradio før FM-nettet kunne «slukkes».

Giskes etterfølger Anniken Huitfeldt får i Viksveens bok hovedansvar for at FM-nettet ble slukket i 2017 og ikke utsatt som i mange av radiolandene vi liker å sammenligne oss med. I tråd med ønsker fra de store radioaktørene gikk Huitfeldt inn for at det holdt med at 50 prosent av radiolytterne brukte en digital plattform, i stedet for at 50 prosent av husstandene måtte ha DAB-radio før slukking.

Viksveen gjør dessuten et poeng av at Huitfeldts bror som seniorrådgiver i Kulturdepartementet var med på å skrive stortingsmeldingen som i 2011 la premissene for DAB-omleggingen. Han påpeker også sterke bånd mellom sentrale politikere og bransjen, som at Høyres mediepolitieske talsmann Kårstein Løvaas i 2013 kom fra jobb i P4, som har vært mektig aktør for DAB.

DAB radioer i en butikk i Oslo. Mens Trond Giske krevde at halve landet skulle ha DAB-radio før FM ble bygget ned, åpnet Anniken Huitfeldt for at også radiolytting på nett skulle telles med.  Foto: Bendiksby, Terje, NTB scanpix

 

Mens mange i sommer skrev om dårlige lyttertall for radio i Norge med DAB som årsak, har tallene i høst vist kraftig forbedring, fra en daglig dekning på 48,2 prosent i uke 29 til 57,5 prosent i uke 34. Det er altså håp for norsk radio også med DAB. Noen er fornøyde, andre svært misfornøyde med den nye radiohverdagen.

Det viktigste framover blir å bedre DAB-dekningen rundt om i landet, samt å sørge for at de «tre store» ikke får overkjøre lokalradioene og/eller hindre nyetableringer i radiomarkedet. Kravet fra DAB-motstandere om å få NRK P1 tilbake på FM-nettet er ikke realistisk, av så vel pris- som konkurransehensyn. Derimot er det en del som taler for at lokalradioer bør kunne få sende på det resterende FM-nettet også utover 2021 som det ligger an til i dag.

Les flere kommentarer av Terje Eidsvåg

På forsiden nå