Når varsling blir politikk

Den delikate varslersaken mot SVs skolebyråd i Oslo og Giske-saken har noen uheldige likhetstrekk.

Det ser dessverre ut som ideologisk ståsted betyr mye for hvorvidt om man tror på varslerne eller ikke. 

Saken oppdateres.

En svært spesiell varslersak rir nå Oslo-politikken som en mare. Det har kommet flere varsler mot SVs skolebyråd Inga Marte Thorkildsens lederstil. Hun beskyldes også for brudd på taushetsplikt og fordelaktig behandling av sin tidligere arbeidsgiver. Samtidig har det vært et konfliktfylt forhold mellom Thorkildsen og direktører, ledelse og rektorer i Utdanningsetaten, som hun er den øverste politiske leder for. Kjemien mellom SV-byråden og Oslos mektige utdanningsdirektør Astrid Søgnen, virker mildt sagt ikke å være den beste.

Det ser ut til å være mange lag i denne konflikten. Det er åpenbart også en ideologisk uenighet om skolepolitikk. Der Oslo-skolen har vært et prestisjeprosjekt for Høyre, omtaler Thorkildsen Oslo-skolen som «et tankskip som må snus». At ansatte i skoleverket reagerer på å bli omtalt slik, er forståelig. Forståelig er det også at SV-byråden neppe er bekvem med å ha Oslo-skolen som sitt flaggskip. På den ene side kommer det beskyldninger om at byråkratene trenerer politiske vedtak, på den annen side fortelles det at Thorkildsen skremmer og krenker ledere i skolen. Saken er svært delikat og ord står mot ord.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Er det håp for regionreformen?

Jeg har verken kompetanse eller innsikt til å vurdere fakta i saken. Som i de fleste andre konflikter vil jeg tro det er ganske sammensatt. Det jeg derimot er ganske forundret over, er hvordan varsler-saker blir forstått og omtalt av både mediene, politikere og andre. For meg ser det ut til at ideologisk ståsted betyr mye for hvorvidt man tror på varslerne eller ikke.

Den venstreorienterte avisa Dagsavisen legger ikke for dagen særlig mye tvil om hvem som er skurken her. I en lederartikkel omtaler de dette som en maktkamp, og levner varslerne lite ære. «Hvis varslingsinstituttet er misbrukt som ledd i en strid, er dette svært alvorlig og svekker en varslerkultur som allerede står svakt i Oslo kommune», skriver de. Avisa konkluderer med at «Astrid Søgnen må gå av dersom hun er uenig i byrådets skolepolitikk. Dagsavisens kommentator følger opp med å kalle dette en «drittpakke mot Thorkildsen» og omtaler varslene som noe som er «satt i spinn». Treffende nok er tittelen på kommentaren «skolekrangel med skylapper». Skylappene virker å ha gode kår i hovedstaden om dagen. Også Klassekampen reduserer dette på lederplass til en konflikt mellom politikerne og embetsverket, der embetsverket må vike.

På den annen side finner vi Oslo-skolens forsvarere, blant annet i Høyre, blant skoleledere og Civita-leder Kristin Clemet. De mener at varslet ikke tas på alvor, at det begås et råkjør mot varslerne og beskylder venstresida for å se en annen vei når varsling rammer en av deres egne. Den tidligere Høyre-byråden Torger Ødegaard omtaler dette som «et rått maktspill, som handler om å kvitte seg med folk man ikke liker».

En skulle tro og håpe at det vi nå ser i Oslo var unikt, men det virker så underlig kjent. Selv om sakene er høyst forskjellige, så vi det samme mønsteret i den mye omtalte Giske-saken: De som støttet Giske politisk hadde en tilbøyelighet til å bagatellisere varslene mot ham og mer enn antydet at dette var et ledd i en maktkamp. Giskes mange motstandere så derimot svært alvorlig på varslene, og avviste alle antydninger om at dette hadde noe med maktkamp å gjøre. De reagerte kraftig på alle forsøk på å bagatellisere varslerne.

Det samme reaksjonsmønsteret så vi for så vidt også i Senterpartiet knyttet til sexmeldingen som ble sendt til Liv Signe Navarsete. Hvordan folk omtalte alvoret i saken var nesten identisk med hvor de sto i den tilbakelagte, bitre maktkampen i partiet.

LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER

Selv om sakene ikke kan sammenlignes, viser det hvor lett politisk ståsted påvirker hvem man tror på. Ap-leder Jonas Gahr Støres huskes for sin spesielle uttalelse «vi tror på varslerne». Han modererte riktignok uttalelsen i etterkant, heldigvis. En slik tilnærming vil gjøre den det varsles mot fullstendig rettsløs. Det kan ikke være slik at varslere alltid har rett, men de har alltid rett til å bli tatt på alvor.

Å verne om varslere er et grunnleggende prinsipp i samfunnet vårt. Også de varslerne man selv ikke sympatiserer med.

På forsiden nå